hallo
interjeksjon
UTTALE[halo:´]
ETYMOLOGI
fra tysk hallo, trolig opprinnelig rop til fergemann
BETYDNING OG BRUK
1
brukt som tilrop for å tiltrekke seg oppmerksomhet
EKSEMPEL
-
Hallo, hallo! Vær så snill å høre etter!
2
brukt som svar i telefon o.l.
SITAT
-
– Hallo? Dette er hos Smedsrud og Riis – hva gjelder det?(Atle Næss Innersvinger 136 2002)
3
brukt som hilsen
SITATER
-
– Hallo far, sa hun, og prøvde å virke vennlig og avslappet
-
– Hallo alle sammen! roper han med påtatt kjekkhet da han kommer inn i hallen(Else Breen Hundreårshuset 43 1987)
4
muntlig, brukt for å uttrykke overraskelse,
overveldelse, begeistring e.l.
EKSEMPLER
-
bilen var ikke billig, men hallo for en bil!
-
hallo for en dust!
SITAT
-
hallo, der gik han overende i snøfonnen(Johan Bojer Samlede verker IV 97)
5
muntlig, brukt som oppfordring til
å tenke etter eller til å sette seg inn i en bestemt situasjon
SITATER
-
hallo! Hva med å diskutere sånt med meg først?(Marianne Mjaaland Unaturlig dødsfall meldes 224 2003)
-
kvinnen opplever en krise og får ny frisyre, hallo!(Vigdis Hjorth Snakk til meg 117 2010)