Det Norske Akademis Ordbok

øyde

øyde 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[øi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt eyði; jf. tilsvarende dansk form øde og enstavelsesformen aud
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 ubebebodd
; mennesketom
SITAT
  • øyde skogsdal mellom fjella, skumring og snø, forlatthet, og ikke en lyd
     (Mikkjel Fønhus Under Skagsnuten 81 1973)
UTTRYKK
aud og øyde
se aud