epentese
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; epentesen, epenteser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epentesen
ubestemt form flertall
epenteser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epənte:`sə]
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
tilsetting av en lyd eller bokstav i et ord (for å lette
uttalen), f.eks. når man i imperativ av «sykle» skriver «sykle» («sykle
forsiktig!») og ikke «sykl», som ville ha vært en normal imperativdannelse
| jf. svarabhaktivokal