Det Norske Akademis Ordbok

sitring

sitring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sitringen, sitringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sitringen
ubestemt form flertall
sitringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`triŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sitre med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å sitre
; sitrende dirrende bevegelse
SITATER
  • der fløi en sitring over morens ansigt
     (Sigrid Undset Korset 337 1922)
  • det, som slog op af de dræpte atomers offer, var sitringer, straaler, bevægelser
     (Olaf Bull Ignis ardens 10 1932)
  • nå ventet han på smertehylet, men ikke en lyd fra bordet, bare en svak sitring i selve hånden
     (Ola Bauer Hestehodetåken 146 1992)
  • uroen, den indre sitringen var borte
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 10 1998)