Det Norske Akademis Ordbok

revne

Likt stavede oppslagsord
revne 
verb
BØYNINGrevnet, revnet, revning
UTTALE[re`vnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rifna, avledet (inkoativ) av rifa (verb) 'rive'
BETYDNING OG BRUK
1 
få rift(er) eller sprekk(er)
; gå, sprenges i stykker
; sprekke
EKSEMPEL
  • isflaket revnet under ham
SITATER
  • lig-bleg blev himmelen, skælvende alt, som han så, bærgene revnende sank
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 61 1870)
  • man kliner ind, lig kidt i revnet bræt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 10 1873)
  • brogen [er] revnet. Fillet og fæl
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 31)
  • min pande hamrer! Den er nærved at revne!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 173)
  • en engelsk yacht drev mod kysten ind med revnet storseil og fok
     (Henrik Ibsen Digte 94 1875)
  • [det hørtes] en lyd efterpå, som noget der revned
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 516 1897)
  • overført
     
    ansiktet revnet i latter
     (Dag Solstad Irr! Grønt! 231 1969)
  • fyren til Mol hostet som om lungene skulle revne
     (Øystein Lønn Thranes metode og andre noveller 36 1993)
  • tåken revnet. En flik av blå himmel blottet seg
     (Karsten Alnæs Trollbyen 26 1992)
  • overført
     
    King hadde trippet nok, sist hadde alt bare revnet helt
     (Morten Jørgensen Kongen av København 104 1997)
  • jeg holdt på å revne av lykke
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • overført
     
    det gamle kristelig demokratiske partiet hadde nettopp revnet på kryss og tvers
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • hun drar skjorta over hodet og hører stoffet revne under den ene armen
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
1.1 
transitivt, sjelden
 sprenge (i stykker)
SITAT
  • [jeg ville nødig] optræde ala hummer, som revner sit panser, og forlater det i fornyet uskyldighets tilstand
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 66 1923)
2 
i presens partisipp, brukt som forsterkende adverb
UTTRYKK
revnende likegyldig
se revnende