Det Norske Akademis Ordbok

skjelne

skjelne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskjelnet, skjelnet, skjelning
preteritum
skjelnet
perfektum partisipp
skjelnet
verbalsubstantiv
skjelning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`lnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk skelne; til skjell; jf. norrønt skilja, se skille
BETYDNING OG BRUK
1 
sanse, især se eller høre (noe) akkurat så klart og tydelig at man kan bestemme og identifisere det
; skimte
SITATER
  • aftenen nærmede sig stærkt og tillod mig neppe at skjeldne omridset af Hovedøen
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/1/2 P.Chr. Asbjørnsen)
  • jeg kunde ikke skelne så nøje
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 28 1899)
  • i mørket kan hun ikke skjelne detaljer, alt går i ett
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • han kunne skjelne gaplatter gjennom det angivelig lydtette vinduet inn til kontrollrommet
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 21 1997)
  • jeg lurte på hva som var eplesaft og hva som var spyttet hennes, og tenkte på å slikke [eplet] der hun hadde bitt, for å se om jeg kunne skjelne smaken
     (Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
  • det skramlet i døra og han skjelnet flere stemmer
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
UTTRYKK
skjelne fra
1 
skille ut en lyd, skikkelse e.l. fra andre (lignende) lyder, skikkelser
  • ved drikkebordet skjelnes ei fiende fra ven
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 96)
  • mørkt var det, saa hun kunde ikke skjelne jord fra himmel
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 37 1909)
  • han [lærte] å skjelne vinrød fra tomatrød fra rosenrød fra purpurrød fra rubinrød fra granatrød fra solnedgangsrød
     (Tove Nilsen Lystreise 40 1995)
2 
se, erkjenne forskjell på (noe i forhold til noe annet)
; observere, erkjenne at noe stikker seg ut fra noe annet
  • skjelne det viktige fra det mindre viktige
  • skjelne kjærnen fra skallen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 60)
skjelne mellom
1 
se, høre, kjenne forskjell på
  • skjelne mellom to sorter garn
  • vi kan skjelne mellom fuglers varselrop og deres flørtende triller
     (Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 102 2023)
2 
holde fra hverandre
; erkjenne, behandle som forskjellige størrelser
  • De skelner mellem ægteskabets panter, og elskovs ditto
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 103 1873)
  • Sigrid Undset skjelner mellom Mennesket forut for all kjønnsdeling og mennesket som mann og kvinne
     (Liv Bliksrud Natur og normer hos Sigrid Undset 75 1988)
  • vold som forsvarsmiddel kan bli så desperat at den slutter å skjelne mellom venn og fiende
     (Åsfrid Svensen Orden og kaos 247 1991)
  • skjelne mellom kjønnsmakt og kjønnsfrihet
     (Sven Kærup Bjørneboe Det nye opprør? 102 2000)
skjelne mellom skitt og kanel
 | skjelne skitt fra kanel
skille mellom dårlig og godt, verdiløst og verdifullt
 | jf. skitt og kanel
2 
om erkjennelse, forståelse
 se forskjell på
; skille mellom
; kategorisere
 | jf. skjell
SITAT
  • menneskeaandens ufejlbare evne til at skælne og erkende
     (Nils Kjær Essays 76 1895)