Det Norske Akademis Ordbok

beklagelse

beklagelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beklagelsen, beklagelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beklagelsen
ubestemt form flertall
beklagelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekla:´g(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beklage, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
sorg
; bedrøvelse
EKSEMPLER
  • vi må med beklagelse meddele at …
  • til sin store beklagelse kunne han ikke komme
SITATER
  • ja ganske vist er du dum, som man siger. Jeg har mærket det med beklagelse
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 153)
  • jeg innser alt dette med ekte beklagelse
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • det er med dyp beklagelse jeg har innsett at min oppførsel ved deres avreise … kan oppfattes som uhøflighet fra min side, noe som selvfølgelig langt fra var tilsiktet
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
2 
det å uttrykke misnøye, mishag
; klage
SITAT
  • hun spydde alene, … uten en lyd, uten et sukk, uten en beklagelse
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
3 
unnskyldning
EKSEMPEL
  • en skriftlig beklagelse
SITAT
  • i ettertid har Gerhardsen selv kommet med en liten beklagelse i forhold til fremgangsmåten han valgte
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)