Det Norske Akademis Ordbok

sannferdig

sannferdig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLsannferdig
nøytrum
sannferdig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sanfæ´r-di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd -ferdig
BETYDNING OG BRUK
1 
som snakker sant
; ærlig
; troverdig
; sanndru
EKSEMPEL
  • en sannferdig person
SITATER
  • vær nu sandfærdig
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 139 1890)
  • hun hadde verdens mest pålitelige og sannferdige mann
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • jeg fortalte så godt og sannferdig jeg kunne om det som hadde skjedd
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
2 
sann
; virkelig
; troverdig
SITATER
  • sannferdige og vitnefaste redselshistorier fra før i tida
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 92 1994)
  • en så utfyllende og sannferdig beretning som mulig
     (Knut Faldbakken Ormens år 55 1993)
3 
nå sjelden, som adverb, brukt for å understreke sannheten av et utsagn
 sannelig
; sant å si
 | jf. sannferdigen
SITATER
  • sandfærdig, – mener jeg ikke der gikk fra støtten en lyd!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 170)
  • dette var sannfærdig første [kaffe]skvætten, hun havde paa idag
     (Hans Aanrud Fortællinger III 31 1923)