Det Norske Akademis Ordbok

lyd

Likt stavede oppslagsord
lyd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lyden, lyder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lyden
ubestemt form flertall
lyder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form lyd, av gammeldansk liud, tilsvarer norrønt hljóð, grunnbetydning 'lytting'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært
 stillhet, ro, oppmerksomhet (som gjør det mulig for en som taler å bli hørt)
2 
sanseinntrykk oppfattet gjennom øret, hørselen
2.1 
især fysikk
 svingninger som fremkaller hørselsinntrykk, og som brer seg gjennom luft med en hastighet av ca. 340 m/s
2.1.1 
lydbølger som ikke kan oppfattes av menneskeøret
2.2 
hørselsinntrykk fremkalt av musikk(instrument(er))
2.2.1 
muntlig
 musikk
2.3 
lyd slik den skapes i telefon, musikkanlegg e.l.
2.5 
hørselsinntrykk fremkalt av stemme (fra menneske eller dyr)
3 
språkvitenskap
 språklyd
1 
litterært
 stillhet, ro, oppmerksomhet (som gjør det mulig for en som taler å bli hørt)
 | jf. ørenslyd
UTTRYKK
eske lyd
arkaiserende
 be om, eske stillhet og oppmerksomhet i en forsamling
  • [Arnljot] æskede lyd og sagde: «Lad mig få tale først.»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 16 1870)
få lyd
komme til orde
slå til lyd (for noe)
1 
slå på noe for å påkalle en forsamlings oppmerksomhet
  • da jeg slog til lyd på mit glas blev det så stille omkring
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 412)
2 
overført
 prøve å vekke interesse for noe, gjøre seg til talsmann for noe
  • [NN] slaar til lyd for at «Fridtjof Nansen» dirigeres til Øst-Grønland
     (Nationen 1931/175/3/6–7)
ikke få ørens lyd
se øre
2 
sanseinntrykk oppfattet gjennom øret, hørselen
EKSEMPLER
  • en sterk, svak lyd
  • en klirrende lyd
  • høre en lyd
SITATER
  • [brann]sprøiterne rumlede afsted med den uhyggelige, tomme lyd
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 100 1882)
  • nye lyder i storbylivet
     (Aftenposten 1934/400/4/2)
  • disse hidsige lyd [fra lokomotivet], som for få år siden var kommet ind i bygden
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 55)
  • hun kan høre lyden av bildekkene som svisjer mykt mot snøslaps og væte på asfalten
     (Anne Karin Elstad Maria, Maria… 73 1988)
  • lydene blir så lette når det er kaldt
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 15 1997)
  • lyden av bølger som lespet i strandkanten
     (Kristin Valla Muskat 36 2000)
  • skarre-R-en har en gnissende lyd som borrer seg inn i øret
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
UTTRYKK
få/bli en annen lyd
overført
 forandre (sin) oppførsel
 | jf. nå får pipen en annen lyd
2.1 
især fysikk
 svingninger som fremkaller hørselsinntrykk, og som brer seg gjennom luft med en hastighet av ca. 340 m/s
UTTRYKK
lydens hastighet
fysikk
 den hastigheten som lydbølger brer seg i
2.1.1 
lydbølger som ikke kan oppfattes av menneskeøret
 | jf. ultralyd, infralyd
2.2 
hørselsinntrykk fremkalt av musikk(instrument(er))
 | jf. klang
SITATER
  • trompetens lyd forkynder sødt, at dig en broder er i Amor født!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 47 1873)
  • der fór fra hans [spillemannens] strenge en deilig lyd
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 354)
  • en violin, der ikke rigtig gav lyd
     (Jonas Lie Den Fremsynte 22 1873)
  • lyden av strengeinstrumentene var en vederkvegelse blant all den andre swingstøyen
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 60 1991)
  • lydene fra noe dårlig techno
     (Sverre Knudsen Noe i lufta 7 1997)
2.2.1 
muntlig
 musikk
EKSEMPLER
  • han mikser lyd i et studio
  • hvem skal styre lyden på festen?
2.3 
lyd slik den skapes i telefon, musikkanlegg e.l.
EKSEMPEL
  • skru ned lyden
SITATER
  • han skrur ned lyden på musikken
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 110 2014)
     | volumet
  • jeg synes du skal koble til et par hodetelefoner og se om lyden blir bedre da
     (Linn Ullmann De urolige 87 2015)
     | lydkvaliteten
2.4 
signal
 | jf. ringelyd og lydløs
EKSEMPEL
  • en av ordensreglene på skolen er at man må skru av lyden på telefonen i timene
SITATER
  • jeg hadde ikke på lyden [på telefonen]
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 56 2016)
  • vi har alle lyd på telefonen i tilfelle de ringer fra Ullevål
     (Thorvald Steen Det siste fotografiet 124 2019)
2.5 
hørselsinntrykk fremkalt av stemme (fra menneske eller dyr)
SITATER
  • jeg ræddes for at høre lyden af mine egne ord
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 122 1872)
  • rigtig ældgamle vægtere, som der ikke længer var lyd i
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 98 1882)
  • hun gav ikke en lyd til svar
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 445)
  • ved lyden af Birks stemme standser hun
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 380)
  • en dump jamrende lyd
     (Amalie Skram Samlede Værker II 237)
  • hun hostet for at faa lyd i røsten
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 182 1923)
  • lyden av kvitrende fugler [og] pipende rotter … var øredøvende
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • idyllen ble bare brutt av lyden av rovdyr
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
  • [jeg hørte] lyden av stemmer … like rundt fjellkanten
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
UTTRYKK
gi lyd fra seg
1 
lage (høy) lyd
; bråke
  • hun holdt pusten for ikke å gi lyd fra seg og vekke Martha
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 185 1997)
  • dørcallingen gav lyd fra seg
     (Gunstein Bakke Kontoret 96 2000)
  • jeg rasler med toalettpapiret for å gi lyd fra meg
     (Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)
2 
overført
 la høre fra seg
; ta kontakt
  • din mann … har vært borte så lenge uten å gi lyd fra seg
     (Finn Carling Oppdrag 148 1991)
  • det var tolv dager siden hun gav lyd fra seg nå; kunne det ha tilstøtt henne noe?
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. 6 1998)
  • hun ringer meg ikke, og jeg slutter litt etter litt å vente på at hun skal gi lyd fra seg
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
3 
språkvitenskap
 språklyd
 | jf. ganelyd, leppelyd, tannlyd, fremlyd, innlyd, utlyd, avlyd, omlyd
EKSEMPEL
  • lydene b, d, g er stemte, lydene p, t, k er ustemte