Det Norske Akademis Ordbok

brask

Likt stavede oppslagsord
brask 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; brasken
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
brasken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brask]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk brasch, verbalsubstantiv til braschen; se braske
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 brakende larm
; brak
SITAT
  • brasket av elgen der borti skogen [er] som hugget av. Ikke en lyd mer
     (Mikkjel Fønhus Troll-elgen 93 1921)
2 
dialektalt
 kvister o.l. som brenner lett og sprakende
; småkvist
; rask
SITAT
3 
mas
; ståk
SITAT
  • du kunde klart dig med en jalk, kanskje – så slapp du alt dette brasket
     (Magnhild Haalke Dagblinket 129 1937)
UTTRYKK
med brask og bram
1 
med støyende, larmende og brautende opptreden
 | jf. bram
  • ja, en løgn kan endevendes, stadses op med brask og bram
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 11)
  • han traadte ind med megen brask og bram
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 43)
  • jf.
     
    bram og brask
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 320)
  • aktionen blev begyndt med brask og bram og voldsomme trudsler
     (Morgenbladet 1930/212/4/1)
2 
i nyere bruk
 med stor festivitas
; ettertrykkelig
  • utstillingen ble åpnet med brask og bram
  • bygget ble innviet med brask og bram