Det Norske Akademis Ordbok

urørlig

urørlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[urø:´rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av rørlig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke kan beveges
; fast
SITATER
  • urørlige steen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 213)
  • overført
     
    kold, urørlig, graa og stum for alt det falske skin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 285)
     | upåvirkelig, ufølsom for
  • omsætte sin rørlige og urørlige eiendom i klingende mynt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 238)
  • [de] tog kjæmpetag i de urørligste og umuligste gjenstande, forat redde
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 101 1882)
  • [statuene av] de hellige møer stod urørlige
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 193 1927)
2 
som ikke rører seg
SITATER
  • stå urørlige allesammen! Ikke en lyd!
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 215 1892)
  • da hjælpen kom, havde de i 18 timer ligget urørlig i samme stilling
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 100 1903)
  • [hesten] stod urørlig og stirret
     (Sigrid Undset Kransen 174 1920)
  • [hun] laa hvit og urørlig i sengen
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 43)
  • et dyr sto urørlig inne mellom trærne
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 103 2010)
  • en overdrevent stor, kritthvit rype sto urørlig på toppen av en rund kampestein midt i myren
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 195 2021)
3 
om noe rent, hellig e.l.
 som man ikke kan eller må røre eller krenke
 | jf. utilnærmelig
SITATER
  • uden at være snerpet har hun i sit væsen, dette fjerne, dette urørlige
     (Arne Garborg Trætte Mænd 14 1891)
  • disse fruentimre i dette land ere ukydske langtfra at se … men urørlige at røre ved
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 145)
3.1 
som man ikke må røre fordi man kan bli uren, smittet av det
SITAT
  • Indias seksti millioner «urørlige»
     (Morgenbladet 1951/240/2/4)
3.2 
økonomi (om kapital, midler)
 som man ikke kan eller har lov til å bruke
; uangripelig
SITAT