ørfin - Det Norske Akademis ordbok

ørfin

adjektiv

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet med prefikset ør- av fin

BETYDNING OG BRUK

mest dialektalt

svært liten

; ørende liten

SITATER

ørfine vanddraaper

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 30 1925)
de skotter skjevt og smiler med ørfine rynker om munnen

(Jens Hagerup Adam Børingen 173 1924)
ennå har jeg ikke sett de ørfine trinnene i fjæren som viser at ungreven og ungrevtispen er ute på forlovelsestur

(Gunnar Larsen Sneen som falt i fjor 83 1948)

1.1

om lyd

ytterst fin og spe

; nesten ikke til å høre

SITATER

de smaa ørfine fantordene, folk slængte efter mig

(Carl Theodor Caspari Vildren 108 1905)
ørfint gnidder og sagte surr av fly over engen

(Sigrid Undset Korset 350 1922)
ikke en lyd uten den ørfine hvislen av tør, kornet sne som piskes av vind

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 168 1925)

umåtelig varsom, forsiktig

SITAT