Det Norske Akademis Ordbok

fis

Likt stavede oppslagsord
fis 
substantiv
BØYNINGen; fisen, fiser
UTTALE[fi:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til fise, her i betydningen 'blåse, puste'; se askefis, bleikfis og fiskefis for nærmere redegjørelse for grunnbetydning i disse ordene; jf. dessuten fis
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, som siste ledd i personbetegnelser
 sykelig, ynkelig eller uheldig menneske
 | jf. askefis, bleikfis, fiskefis, vassfis
1.1 
spøkefullt, i positiv personbetegnelse
 jf. blidfis
2 
muntlig, som skjellsord
SITATER
  • din jævla feige fis
     (Sverre Knudsen Munn til munn 96 1996)
  • hva gjør du hvis det viser seg at denne jævla glatte fisen Hansen står bak hele greia?
     (Tor Edvin Dahl Skjult mørke 180 1985)
  • «Helle fått seg type?» «En fis av en attenåring.»
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 55 2007)