Det Norske Akademis Ordbok

"samle seg"

54 treff

  • kuldegrop

    substantiv lavtliggende område, senkning (i terreng, hvor kald luft legger seg, (utgravd) grop foran snøhule, telt (hvor kald luft skal synke ned og samle seg slik at det blir varm...
  • storinnrykk

    substantiv stort innrykk, stor tilstrømning (av besøkende e.l.) ...
  • mugge

    verb spare og skrape sammen (noe, især penger), samle seg ...
  • andaktsstund

    substantiv stund for andaktsøvelse ...
  • rytterskare

    substantiv skare av ryttere ...
  • dotte

    verb samle seg i dotter, spre utover som dotter ...
  • gruppevis

    adverb, adjektiv i grupper, som foregår eller forekommer i grupper ...
  • målcelle

    substantiv celle som er mål for en bestemt biologisk aktivitet, rød blodcelle med hemoglobinet samlet dels i en ring, dels i en klump i midten (noe som ser ut som en skyteskive, et...
  • restvarme

    substantiv varme, høy temperatur som er igjen etter oppvarming, varme som er igjen etter energiproduksjon eller energikrevende produksjon ...
  • daddelvotum

    substantiv kritikk som Stortinget avsier overfor en statsråd ...
  • retreat

    substantiv (det å trekke seg tilbake til et) sted hvor man kan være i fred og stillhet og samle seg om meditasjon og bønn ...
  • støle

    verb setre, samle seg, slå seg til ro på melke- eller hvileplass (under heldagsbeiting) ...
  • hamstre

    verb samle seg (stort) forråd av (av frykt for varemangel e.l.) ...
  • samleplass

    substantiv plass, sted til å samle noe(n) eller for noen å samle seg (for et bestemt formål) ...
  • fylke

    verb stille opp en hær(avdeling) i slagorden, samle (seg) (til kamp eller forsvar) ...
  • oppmarsj

    substantiv overgang fra marsjformasjon til bredere front (som forberedelse til strid), samling av mobiliserte avdelinger (i forkant av krigshandlinger), det å samle seg og marsjere, det...
  • rally

    substantiv billøp som består av en rekke fartsetapper med enkeltstart på avsperrede veier, forbundet med transportetapper på trafikkert vei, massemøte, oppsving...
  • summe

    verb samle seg ...
  • tettvokst

    adjektiv med trærne tett på hverandre, tetttett ...
  • klumpe

    verb skille ut klumper, knytte, balle (seg) sammen til en (tett) klump, tull e.l., klumpe seg sammen ...
  • liggendefe

    substantiv eiendom, formue i løsøre eller (særlig) i penger eller edle metaller ...
  • sammenløpe

    verb løpe, stimle sammen, løpe sammen, gå i ett løpe (sammen) ...
  • demme

    verb stanse eller regulere (et vannløp) ved hjelp av fylling, voll, demning e.l., stanse, stenge for (noe som trenger seg voldsomt frem, truer med å ta overhånd) ...
  • arsenal

    substantiv orlogsverft med tilhørende opplag av krigsmateriell, bygning til oppbevaring av våpen og våpenteknisk materiell, lager ...
  • motto

    substantiv sentens (ofte et sitat) på tittelbladet i en bok, som uttrykker bokens tanke, stikkord til identifisering av arbeider som med forfatterens navn i lukket konvolutt sendes til en ...
  • tårne

    verb stable, dynge (opp til stor høyde, i stor haug eller mengde), bygge opp, reise (til stor høyde) hope seg sammen, samle seg eller reise seg (og fortone seg) som en h&osla...
  • omringe

    verb omgi i en ring, jf. omramme, samle seg omkring, rundt, særlig i fiendtlig hensikt, strømme, stimle sammen omkring ...
  • vimsete

    adjektiv som mangler evne eller lyst til å samle seg om noe bestemt, som skyldes, vitner om vimsete egenskaper ...
  • sanke

    verb (lete opp og) samle sammen (til forråd), samle, skaffe seg (et forråd av (noe)) samle i flokk, især dyr som er på beitesamle seg ...
  • køe

    verb stå i kø, samle seg, havne i kø (ved stor trafikk) ...
  • joike

    verb fremføre joik, fremkalle bildet av, forestillingen om (en person, et landskap e.l.) gjennom joik, bruke joik som galder ...
  • flokke

    verb samle i flokk, komme sammen i flokk, strømme (til) ...
  • hope

    verb legge (noe) sammen (i en haug) ...
  • junta

    substantiv (politisk, administrativ) kommisjon eller utvalg, forening, sammenslutning stiftet med politiske mål for øyet klikk, sammensvergelse av offiserer som har grepet makten i ...
  • klynge

    verb feste (arm, gripelem, stengel, gren e.l.) ved omslyngning, omklamring, trykke seg (inntil) ved omslyngning med armene, samle seg i klynge, klynge opp ...
  • samle

    verb bringe, føre sammen på ett sted, litt etter litt danne seg en mengde føre (eller holde) tett(ere) sammen, trekke, svøpe tett(ere) sammen (omkring noe) bring...
  • panne

    substantiv hodeskalle, forhode fra tinning til tinning mellom neseroten og hårgardennoe som minner om en panne ...
  • front

    substantiv forreste linje eller del av en hær eller hæravdeling i oppstilling eller slagorden, område hvor to fiendtlige hærer møtes, eller hvor fiendtlige operasj...
  • fane

    substantiv (firkantet) farget stykke tøy med symboler, innskrifter e.l., festet til en stang og brukt som merke for en militæravdeling, en forening e.l., sak, avdeling av regiment (...
  • slutte

    verb lukke, gjøre (geledd, formasjon) tettere, mer samlet (ved at alle rykker tettere sammen), flytte tett(ere) sammen, danne (ring, krets eller annen formasjon) (ved å rykke...
  • føye

    verb sette, passe (inn i hverandre), forme seg ordne (noe på en god, heldig måte), ordne seg gi etter for (noen)gi etter ...
  • samling

    substantiv det å samle(s), det å samle, ordne til helhet eller enhet, treffpunkt med liten avstand mellom på skyteskive jf. innsamling, oppsamling, sammenkomst, religiøs...
  • at

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon se ut som at for at, fordi, jf. atte, ...
  • is

    substantiv vann eller vannholdig væske som er gått over i fast form etter å ha blitt nedkjølt til en lav temperatur (til under frysepunktet), is i form av stykker, blokk...
  • kraft

    substantiv styrke (og sunnhet) (hos et levende vesen), (absolutt) åndelig eller sjelelig, moralsk styrke, forplantningsevne jf. energi, et stoffs evne til å virke på den m&arin...
  • trenge

    verb presse, sette under (militært) press, skubbe eller presse (seg) mot (noen) (i stimmel, trengsel e.l.), trykke, presse, skubbe for å få plass, komme seg frem, ut e.l....
  • natt

    substantiv del av døgnet da det hverken er demring eller lys, da det er mørkt, den tid av døgnet da solen er under horisonten, natur uten dagslys, den tid av døgnet d...
  • tynn

    adjektiv som har liten avstand mellom to motstående flater, som er av lett, fint (eller tynnslitt) materiale (som ikke varmer) motsatt tykk, som har liten diameter, lite tverrmål, ...
  • pakke

    verb legge omslag (av papir, kartong e.l.) rundt (noe), legge (noe) som et (tett) omsluttende dekke eller lag (rundt noe(n)) (slik at det verner eller skjuler), samle (jern) til en pakke...
  • kalle

    verb rope, nevne noens navn (for å få noen til å komme), (ved direkte henvendelse eller ved signal, bud, brev e.l.) be om å komme til seg eller til et bestemt sted...
  • tenke

    verb forbinde forestillinger til tanker, grunne, ved tankevirksomhet danne seg meninger og oppfatninger (i spørsmål av allmenn art, politikk, religion, livssyn), ha, gjø...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • vann

    substantiv stoff, især væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen (H2O), som i ren, flytende tilstand er klar, gjennomsiktig og uten lukt, og som er avgjør...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 54 av 54 totalt