Det Norske Akademis Ordbok

arsenal

arsenal 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; arsenalet, arsenaler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
arsenalet
ubestemt form flertall
arsenaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ars(ə)na:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via italiensk arsenale, fra arabisk, grunnbetydning 'verksted'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, foreldet
 orlogsverft med tilhørende opplag av krigsmateriell
især militærvesen, mest om tidligere forhold
 bygning til oppbevaring av våpen og våpenteknisk materiell
; våpenlager
EKSEMPEL
  • arsenalet på Kongsvinger festning
SITAT
  • fra arsenalet på Heistadmoen er [det] stjålet en vanlig pistol og en signalpistol
     (VG 20.08.1955/12)
overført
 lager
; beholdning
SITATER
  • han havde sine arsenaler af faderens grovkornede patronkrudt baade hist og her omkring i bakkerne
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 197)
  • [denne begivenhet ble] et uudtømmeligt arsenal, hvorfra hun hentede mangfoldige syle til at stikke i sin svigermoder
     (Alexander L. Kielland Fortuna 182 1884)
  • de [sanket] sammen tyskernes efterlatte våpen, et kjærkomment arsenal bestående av syv mausergeværer, en bombekaster, … to Lugerpistoler
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • å samle seg et arsenal av gode fortellinger, slik at man kan bygge dem sammen på kompliserte måter
     (Jan Kjærstad Forføreren 371 1993)
  • løgnen som Doppler hadde vært så fornøyd med, første snart med seg et uvelkomment arsenal av uforutsette konsekvenser
     (Erlend Loe Slutten på verden slik vi kjenner den 109 2015)