Det Norske Akademis Ordbok

omringe

omringe 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk umringen
BETYDNING OG BRUK
1 
omgi i en ring
 | jf. omramme
SITATER
  • [vannet] var omringet af graner og mosede klipper
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 296 1879)
  • barnet er omringet av verden
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 193 (1966))
  • skogen omringer [byggefeltet]
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • her er ikke højre eller venstre, men bare en omringelse
     (Knut Hamsun Rosa 97 1908)
  • jf.
     
    i fjordgapet ligger den store granittholmen og lyser, … omringet av stillhet
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
2 
samle seg omkring, rundt, særlig i fiendtlig hensikt
SITATER
  • fremmede mænd har omringet huset
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 134 1873)
  • din lejr omringes, Catilina
     (Henrik Ibsen Catilina 107 1875)
  • Odessa ble omringet av rumenske og tyske styrker den 5. august 1941 og etter 73 dagers beleiring ble metropolen inntatt
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
3 
strømme, stimle sammen omkring
; flokke seg rundt
SITATER
  • man omringer kammerherren
     (Henrik Ibsen De unges forbund 24 1874)
  • [han] formelig omringedes av mænd og kvinder
     (Bernt Lie Mot Overmagt 55 1907)
  • Anton var blitt omringet av gutter og jenter som plutselig så på ham som en slags stjerne
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)