junta - Det Norske Akademis ordbok

junta

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; juntaen, juntaer

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

juntaen

ubestemt form flertall

juntaer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ju´nta]

ETYMOLOGI

fra spansk junta, avledet av juntar 'samle, forene'

BETYDNING OG BRUK

mest om forhold i spansk- og portugisisktalende land

(politisk, administrativ) kommisjon eller utvalg

; rådsforsamling

1.1

forening, sammenslutning stiftet med politiske mål for øyet

SITATER

[Nordmandsforeningen i København i 1814] var en slags spansk junta i udlandet

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IX 387)
improviserte demokratiske juntas [i Spania under krigen mot Napoleon]

(Minervas kvartalsskrift 1963/2/216/1)

om utenlandske forhold

klikk, sammensvergelse av offiserer som har grepet makten i et land og styrer det militaristisk og autoritært

| jf. militærjunta, oberstjunta

SITATER

juntaen har klart å gjenopprette ro og orden i det meste av landet [dvs. Venezuela]

(Aftenposten 1958/45/6/5)
når det gjelder det noe mer kultiverte underholdningsliv, har juntaen … forsøkt å sette bremseklossen på

(Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 79 1972)
i Chile etter militærkuppet i 1973 lot juntaen litteratur brenne offentlig i stor skala

(Øystein Noreng Lesing og kommunikasjon 13 1974)
i dag ville vi kalle det [dvs. aristokratiet] en junta

(Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
320 vitner kunne dokumentere den greske juntaens grusomheter – i detalj

(Klassekampen 1984/30/11/4)
de rømte fra Hellas da juntaen strammet grepet

(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)

overført

(tett sammensveiset) gruppe eller klikk av ledende politikere

SITATER

juntaen i Oslo har 99 prosent oppslutning

(Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 304 1975)
juntaen, som han kalte [universitetsadministrasjonen]

(Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)

3.1

mer eller mindre fast organisert gruppe eller klikk av mennesker som aspirerer mot makt og innflytelse på et område

SITATER