junta
substantiv
UTTALE[ju´nta]
ETYMOLOGI
fra spansk junta, avledet av juntar 'samle, forene'
BETYDNING OG BRUK
1
mest om forhold i spansk- og portugisisktalende
land
(politisk, administrativ) kommisjon eller utvalg
; rådsforsamling
1.1
forening, sammenslutning stiftet med politiske mål for
øyet
SITATER
-
[Nordmandsforeningen i København i 1814] var en slags spansk junta i udlandet
-
improviserte demokratiske juntas [i Spania under krigen mot Napoleon](Minervas kvartalsskrift 1963/2/216/1)
2
om utenlandske forhold
klikk, sammensvergelse av offiserer som har grepet makten
i et land og styrer det militaristisk og autoritært
| jf. militærjunta, oberstjunta
SITATER
-
juntaen har klart å gjenopprette ro og orden i det meste av landet [Venezuela](Aftenposten 1958/45/6/5)
-
når det gjelder det noe mer kultiverte underholdningsliv, har juntaen … forsøkt å sette bremseklossen på
-
i Chile etter militærkuppet i 1973 lot juntaen litteratur brenne offentlig i stor skala
-
i dag ville vi kalle [aristokratiet] en junta
-
320 vitner kunne dokumentere den greske juntaens grusomheter – i detalj(Klassekampen 1984/30/11/4)
-
de rømte fra Hellas da juntaen strammet grepet(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
3
overført
(tett sammensveiset) gruppe eller klikk av ledende politikere
SITATER
-
juntaen i Oslo har 99 prosent oppslutning
-
juntaen, som han kalte [universitetsadministrasjonen](Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
3.1
mer eller mindre fast organisert gruppe eller klikk av
mennesker som aspirerer mot makt og innflytelse på et område
SITATER
-
den intellektuelle junta på første benk(Teknisk Ukeblad 1973/40/3/2)
-
man får samle seg mot «den radikale junta»(Tore Rem Sin egen herre 215 2009)