Det Norske Akademis Ordbok

føye

Likt stavede oppslagsord
føye 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLføyde / føyet, føyd / føyet, føyning
preteritum
føyde / føyet
perfektum partisipp
føyd / føyet
verbalsubstantiv
føyning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[føi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vōgen, jf. også dansk form føje, av gammeldansk føghe, føffue, føye, likeledes fra middelnedertysk
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sette, passe (inn i hverandre)
1.1 
refleksivt
 forme seg
; slutte seg sammen (til helhet, på særlig måte)
2 
nå sjelden
 ordne (noe på en god, heldig måte)
2.1 
refleksivt
 ordne seg
; lage seg
; gå seg til
3 
gi etter for (noen)
; la (noen) råde
; la (noen) få sin vilje
3.1 
refleksivt
 gi etter
; gi seg
1 
sette, passe (inn i hverandre)
UTTRYKK
føye sammen
samle eller forbinde (til en helhet)
; ordne sammen
; sammenføye
  • føye delene sammen
  • I vil at jeg skal bryde fra hinanden, hvad de har føjet sammen?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 115 1872)
  • deler føyd sammen med kjempeskruer og muttere
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • bokstavene var hemmelige koder, føyd sammen med uregelmessige, trassige streker
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
føye inn
la inngå (i sammenheng, rekkefølge)
; innføye
  • føye et blad inn i en bok
  • navnet hennes kan føyes inn i firmanavnet
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
  • litt hvitt eller lyseblått måtte føyes inn [i bildet]
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • [klesskapet] var føyd inn i veggen og vanskelig å få øye på
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
føye til
la komme som tillegg (til noe)
; tilføye
  • føye en pengesum til en gave
  • la meg føye noe til
  • føye til et moment
  • til folkets syndebundt jeg føier både ja og amen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 26)
  • [Knud Aakre leste opp] forslaget uden at føje nogen mening til
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 158)
  • kunne ikke komponisten føye til noe mer uttrykkelig kristelig?
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • Justisdepartementet føyde til at hver søknad ville bli behandlet individuelt
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
  • en anklage om gudsbespottelse kunne føyes til de øvrige klagemål
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • [innimellom] hadde han føyd til kommentarer for hånd
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
1.1 
refleksivt
 
føye seg
 forme seg
; slutte seg sammen (til helhet, på særlig måte)
EKSEMPLER
  • klærne føyet seg etter kroppen
  • ordene føyet seg til vers
SITATER
  • så snare havde aldrig ordene været, ej heller havde de føjet sig så sikkert i lag
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 44)
  • tre røde fjær som føyde seg langs hodets og frisyrens form
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
  • hun løfter kaffetrakteren ut av esken sin og monterer den, den ene delen føyer seg presist i den neste
     (Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
  • [et] synlig tegn på hvor anstrengende det var å få ordene til å føye seg
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • et tynt, fint klede i store buer som føyer seg tett til kroppsformene
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
UTTRYKK
føye seg sammen
slutte seg sammen
; samle seg (til en helhet)
  • setninger som føyer seg naturlig sammen
  • ordene ville holde leven inne i hodet, føye seg sammen til tanker eller dikt
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • tusen små detaljer føyer seg sammen som en veldig mosaikk
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
føye seg inn (i rekken)
innføye, innpasse seg (i en serie)
  • [dette] vil føye seg inn i rekken av barndomstraumer jeg gir henne
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • de aller fleste [bøkene] føyet seg inn under kategorier som geografi, geologi og glasiologi
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2 
nå sjelden
 ordne (noe på en god, heldig måte)
SITATER
  • [skjebnen] føjed det så godt og velsignet for mig, at jeg kunde komme hjem igen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 151 1882)
  • du har da lært at føie snildt din tale
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 349)
  • en kurteis ung hovmand, som visste at føie sine ord vel
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 217 1925)
2.1 
refleksivt
 
føye seg
 ordne seg
; lage seg
; gå seg til
SITATER
  • alt synes at føie sig
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 4 1897)
  • det havde føiet sig saaledes for ham
     (Alexander L. Kielland Fortuna 116 1884)
  • [dem] vilde jeg gerne have hængt, om det kunde føje sig så
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 97 1872)
3 
gi etter for (noen)
; la (noen) råde
; la (noen) få sin vilje
EKSEMPEL
  • de føyde moren i alt
SITATER
  • du faar føie ham, du som ældst er
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 231 1917)
  • der var ingen raad for! – Juhlegutten maatte føjes
     (Jonas Lie Gaa paa! 91 1882)
  • han føiede dem i det, og saa drak de dram om dram
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 57 1879)
  • jeg kan ikke føye ham i det
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • han [har] opp gjennom årene prøvd å føye Gerd, latt hennes ord veie tyngst
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • han [ville] gjerne føye sin yngste sønns vilje
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • jeg lærte snart å føye ham i det meste
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
3.1 
refleksivt
 
føye seg
 gi etter
; gi seg
SITATER
UTTRYKK
føye seg etter (noe/noen)
refleksivt
 rette seg etter (noe, noen)
  • du må føye deg etter legens anvisning
  • [det er] billigt at jeg føjer mig efter din vilje
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 19)
  • Weissmann var på min side, Anderson holdt det knapt ut, men måtte føye seg etter Weissmanns ønsker
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
  • folk [stoler] på politikere som har sin personlige integritet i behold, ikke de som bøyer seg, tøyer seg og føyer seg etter moten
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)