klumpe
verb
MODERAT BOKMÅLklumpet, klumpet, klumping 
preteritum
klumpet
perfektum partisipp
klumpet
verbalsubstantiv
klumping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klo`mpə]
ETYMOLOGI
avledet av klump
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
klumpe seg
om suppe, grøt, saus
skille ut klumper
; bli klumpete
EKSEMPEL
-
sausen hadde klumpet seg
SITAT
-
en fuktig grøt som klumper seg i små mørke baller
2
sjelden, i uttrykk med sammen, også med refleksivt objekt
knytte, balle (seg) sammen til en (tett) klump, tull e.l.
SITATER
-
[hun] svetter i nakken hvor hestehalehåret har klumpet seg sammen
-
dyna … var klumpa sammen nederst i dynetrekket(Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 19 2014)
3
med refleksivt objekt
UTTRYKK
klumpe seg sammen
| klumpe seg i hop
samle seg (tett) sammen i (uordnet, uregelmessig) klynge
eller flokk
-
[kvinnfolkene] hadde klumpet sig ihop i en stue for sig sjøl
-
besynderlige flokkdyr som hadde klumpet seg sammen for natten
-
folk klumpet seg slik sammen i storbyene