Det Norske Akademis Ordbok

klynge

Likt stavede oppslagsord
klynge 
verb
BØYNINGklynget, klynget, klynging, klyngning
UTTALE[kly`ŋə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med klenge
BETYDNING OG BRUK
feste (arm, gripelem, stengel, gren e.l.) ved omslyngning, omklamring
SITATER
refleksivt
 
klynge seg
 trykke seg (inntil) ved omslyngning med armene
; klamre seg
SITATER
  • [hun] klynger sig tæt til ham
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 93)
  • [hun] klynger sig fast til hans arm
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 115 1888)
  • Egil klynger sig forfærdet op til faderen
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 129)
  • tæt klynget sammen sat de og stirret ut over kampanjen
     (Sigrid Undset Jenny 142 1911)
     | tett inn til hverandre, tett omslynget
  • han klynger seg krampaktig inntil hennes kropp
     (Ketil Bjørnstad Jæger 435 2001)
  • overført
     
    hun klynget seg til håpet om at alt skulle være i orden likevel
     (Tordis Ørjasæter Menneskenes hjerter 351 1993)
  • overført
     
    de på toppen av partiet tror de er hevet over oss alle, de er allestedsnærværende, allmektige, allvitende. I dag klynger de seg til allvitenheten og til «vi vet noe som dere ikke vet»
     (Johan Galtung Johan uten land 209 2000)
  • overført
     
    til det haap klynget han sig
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 40)
UTTRYKK
klynge seg til et halmstrå
refleksivt
 
klynge seg
 samle seg i klynge
EKSEMPEL
  • folk klynget seg foran inngangen
UTTRYKK
klynge opp
heise noen opp i et rep og henrette (f.eks. i en galge)
  • dersom ikke grev Sture sådan i en skynding havde sagt verden farvel, så var han inden en måned klynget op i galgen eller sat i bur for sin levetid
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 173 1874)
  • man klynget et par av kjeltringene op i en galge
     (Dagbladet 1931/201/3/2)
  • en naken mann klynget opp i en lyktestolpe
     (Erling Kittelsen Otrap 60 1998)
  • oppviglerne [ble] arrestert og klynget opp i nærmeste tre
     (Kari Bøge For alt jeg vet 136 2000)