klynge
verb
MODERAT BOKMÅLklynget, klynget, klynging, klyngning 
preteritum
klynget
perfektum partisipp
klynget
verbalsubstantiv
klynging, klyngning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kly`ŋə]
ETYMOLOGI
beslektet med klenge
BETYDNING OG BRUK
1
feste (arm, gripelem, stengel, gren e.l.) ved omslyngning,
omklamring
SITATER
-
ranken segner med den stamme, hvortil den klynget har den spæde green
-
[planten har] klynget roden fast paa alle kanter
2
refleksivt
klynge seg
trykke seg (inntil) ved omslyngning med armene
; klamre seg
SITATER
-
[hun] klynger sig tæt til ham
-
[hun] klynger sig fast til hans arm
-
Egil klynger sig forfærdet op til faderen
-
tæt klynget sammen sat de og stirret ut over kampanjen| tett inn til hverandre, tett omslynget
-
han klynger seg krampaktig inntil hennes kropp(Ketil Bjørnstad Jæger 435 2001)
-
overførthun klynget seg til håpet om at alt skulle være i orden likevel
-
overførtde på toppen av partiet tror de er hevet over oss alle, de er allestedsnærværende, allmektige, allvitende. I dag klynger de seg til allvitenheten og til «vi vet noe som dere ikke vet»
-
overførttil det haap klynget han sig
UTTRYKK
klynge seg til et halmstrå
se halmstrå
3
refleksivt
klynge seg
samle seg i klynge
EKSEMPEL
-
folk klynget seg foran inngangen
4
UTTRYKK
klynge opp
heise noen opp i et rep og henrette (f.eks. i en galge)
-
dersom ikke grev Sture sådan i en skynding havde sagt verden farvel, så var han inden en måned klynget op i galgen eller sat i bur for sin levetid
-
man klynget et par av kjeltringene op i en galge(Dagbladet 1931/201/3/2)
-
en naken mann klynget opp i en lyktestolpe
-
oppviglerne [ble] arrestert og klynget opp i nærmeste tre