oppmarsj
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til oppmarsjere; jf. marsj
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
overgang fra marsjformasjon til bredere front (som forberedelse
til strid)
2
militærvesen
samling av mobiliserte avdelinger (i forkant av krigshandlinger)
UTTRYKK
strategisk oppmarsj
mobiliserte stridskrefters bevegelse frem til området
for krigsoperasjonene
3
det å samle seg og marsjere
SITATER
-
en enhetlig opmarsj 1ste mai av hele den bergenske arbeiderklasse(Arbeidet 1936/85/1/1)
-
overførtdemonstrativ oppmarsj av familieliv
-
nede på selve arenaen var alt åpningsseremoniene i ferd med å avsluttes, en streng oppmarsj i kompliserte mønstre, som en kultisk dans
4
overført
det at noe (truende) nærmer seg
; anmarsj
EKSEMPEL
-
være i oppmarsj| jf. være i anmarsj
SITAT
-
søndenstorm i opmarsch