Det Norske Akademis Ordbok

motto

motto 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; mottoet, mottoer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
mottoet
ubestemt form flertall
mottoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må´t:o]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk motto, av senlatin muttum, grunnbetydning 'mumling', avledet av motire 'huske', av latin muttire 'snakke, tale halvhøyt, mumle'; jf. motett
BETYDNING OG BRUK
1 
sentens (ofte et sitat) på tittelbladet i en bok, som uttrykker bokens tanke
SITAT
  • «Selvhat stinker,» har han tenkt seg som motto for en av bokens deler
     (Toril Brekke Paal Brekke 263 2002)
1.1 
stikkord til identifisering av arbeider som med forfatterens navn i lukket konvolutt sendes til en bedømmelseskommisjon
2 
løsen
; valgspråk
EKSEMPEL
  • samle seg om et motto
SITATER
  • en grundig afhandling om den offentlige nytte af almindelig mistillid med motto: «Sku ikke hunden paa haarene!»
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 536)
  • mit motto er dette: en ædelmands færd bør stedse ha præg af en ædelmands værd
     (Knut Hamsun Munken Vendt 339 1902)
  • Kosmos opplyser i beretningen for 1967 at de disponerer efter mottoet «Safety first»
     (Farmand 1968/12/72/3)
  • det lagsmerket eller fanen som Nygaardsvold i 1897 var med på å forberede, skulle ha et motto. Spørsmålet om mottoet utløste en kampavstemning
     (Harald Berntsen I malstrømmen 60 1991)