Det Norske Akademis Ordbok

overkroppen

77 treff

  • overkropp

    substantiv øvre del av kropp, især hos menneske jf. forkropp ...
  • overekstremitet

    substantiv ekstremitet på overkroppen til forskjell fra underekstremitet ...
  • saksestil

    substantiv eldre høydehoppstil, hvor hopperen passerer listen med strake ben i saksende bevegelse under overkroppen ...
  • vippeseng

    substantiv seng som rytmisk vipper overkroppen opp og ned, brukt mest i forbindelse med kunstig åndedrett ...
  • hufs

    substantiv rykk (fremover eller oppover) med overkroppen jf. elghufs ...
  • vralt

    substantiv det å vralte ...
  • livkort

    adjektiv som (bare) rekker til livet jf. lårlang ...
  • hjertebrett

    substantiv regulerbart brett plassert bak pasient i sykehusseng, slik at hun (han) kan sitte høyt med overkroppen, og pustebesvær lettes ...
  • tanktop

    substantiv ermeløst plagg til overkroppen ...
  • ullskjorte

    substantiv skjorte av ull ...
  • midjekort

    adjektiv som (bare) rekker til midjen jf. kort ...
  • uksle

    verb vri på overkroppen ...
  • livforkle

    substantiv forkle med livstykke (som også dekker overkroppen) ...
  • skinnbol

    substantiv regnkappe, opprinnelig av skinn, som dekker overkroppen ...
  • tverrstokk

    substantiv tversliggende stokk ...
  • riverdance

    substantiv irsk folkedans hvor man beveger bena og holder overkroppen rett ...
  • bomullstøy

    substantiv bomullsstoff, klær, klesdrakt sydd av slikt stoff ...
  • rygghev

    substantiv styrkeøvelse hvor man ligger på magen og løfter armene og overkroppen ...
  • klischnicker

    substantiv person, særlig sirkusartist, som er så smidig at han/hun kan bøye overkroppen unormalt langt ned (særlig forover) ...
  • gjeppe

    verb vippe ...
  • solliv

    substantiv lett, ermeløst sommerplagg til overkroppen for kvinner og jenter jf. singlet, bikinioverdel ...
  • tæn

    substantiv solbrun hudfarge ...
  • lårlang

    adjektiv som rekker ned til lårene ...
  • bluse

    substantiv ledig klesplagg til overkroppen (opprinnelig skjorte med livbelte), tidligere alminnelig som arbeidsdrakt eller klesplagg for barn, jf. matrosbluse, vindbluse, ledig, skjortelignende...
  • forkropp

    substantiv fremre del av kroppen (på dyr), til forskjell fra bakkropp, overkropp, forside(n) av overkroppen hos menneske, forreste del på fly e.l. ...
  • kreme

    verb innsette med krem, tilsette kremfløte ...
  • kollisjonsdukke

    substantiv dukke i menneskestørrelse som brukes for å måle passasjerskader under kollisjonstest ...
  • overdel

    substantiv øverste del (av noe todelt), klesplagg til å ha på overkroppen ...
  • helsetrøye

    substantiv undertrøye med så grove masker at det dannes et varmeisolerende luftlag inntil kroppen ...
  • astral

    adjektiv som hører til eller kjennetegner stjernene, overjordisk, som hører til et høyere plan, nivå enn det fysiske jf. astralplan ...
  • singlet

    substantiv ermeløst plagg til overkroppen, singlettilstand ...
  • kattevask

    substantiv lettvint, lite grundig vask (særlig av ansiktet og overkroppen) ...
  • operasjonsfelt

    substantiv område hvor militær operasjon finner sted, sted, område hvor det drives eller foregår en bestemt virksomhet, sted på kroppen hvor en medisinsk operasjo...
  • rap

    substantiv det å rape (en enkelt gang) jf. oppstøt ...
  • pullover

    substantiv strikket, ermeløs genser (av ull, uten knapper) til å trekke over hodet jf. vest ...
  • jakke

    substantiv (kortere eller lengre) klesplagg til overkroppen, til å bære utenpå skjorte, bluse e.l. med lukking foran, av forskjellig form gjennom tidene, oftest og nå all...
  • brynje

    substantiv rustning for overkroppen sammenføyd av metallringer (ringbrynje) eller av små metallplater (spangebrynje), beskyttelsesplagg for motorsykkelførere, helsetr&oslas...
  • muskulatur

    substantiv fellesbetegnelse for musklene i kroppen eller i en kroppsdel, muskelvev ...
  • selvpisker

    substantiv person som pisker seg selv (som ledd i askese), (åndelig) selvplager ...
  • tilrede

    verb påføre kroppsskade ...
  • velskapt

    adjektiv normalt skapt (uten kroppslige, fysiske skavanker), velformetvel oppbygd og formet ...
  • bol

    substantiv trestamme uten kvister, kropp uten lemmer, kropp, menneske plagg til overkroppen, uten ermer(under)trøye uten ermer ...
  • frontal

    adjektiv som hører til fronten eller ligger i retning mot fronten, som står vendt rett mot tilskueren som hører til eller har med pannen å gjøre jf. frontallap...
  • skjøt

    substantiv akterste, nedre hjørne av seil, jf. skjøtbarm, tau, kjetting eller talje som holder skjøt på plass under seilas, snipp eller flik på klesplagghver a...
  • garde

    substantiv utgangsstilling ved begynnelsen av en fekteduell (hvor man er klar til både angrep og forsvar), forsvarsstilling (med hender og underarmer hevet foran overkroppen (og ansiktet)...
  • gamp

    substantiv hest, særlig grov arbeidshest, trekkdyr, hestekraft ...
  • hufse

    verb riste, gå, bevege seg med ujevne, støtvise bevegelser slenge, kaste (med rask, skjødesløs bevegelse), arbeide slurvete, uordentlig (utålmodig) dytte e...
  • tatovere

    verb merke, pryde (noens hud) med varige figurer, mønstre eller tegn ved hjelp av fargestoff som prikkes inn i huden med spisst redskap, prikke, risse inn (figur, mønster, te...
  • vridning

    substantiv det å vri(s), det å vri seg, sno seg, forvridning vridd, forvridd stilling, dreining (til noe bedre) ...
  • forover

    adverb med ansiktet, forenden først, til forskjell fra bakover, akterover, rettet, lagt fremover, i den retning man har ansiktet, brystkassen, mot fremtiden ...
  • vams

    substantiv våpentrøye, tykk, kort frakk (slik bøndene brukte i middelalderen og senere), tykt, vidt, hoftelang (vevet eller strikket) plagg til overkroppen, vanligvis til &...
  • svøpe

    verb legge i svøp, vikle, legge (tøy e.l.) (omkring), reive, stryke ...
  • trøye

    substantiv (forholdsvis tettsluttende) klesplagg (overplagg) til overkroppen, jf. rundtrøye, uniformstrøye, sjømannstrøye, yttertrøye, islandstrøye, bi...
  • byll

    substantiv hissig betennelse med materie og hevelse ...
  • forflytte

    verb flytte (noe(n)) fra et sted til et annet, flytte (især embetsmann, offentlig funksjonær) fra en stilling til en annen (især på et annet sted) bevege seg ...
  • skjorte

    substantiv vevet plagg med ermer, til å ha på overkroppen (under jakke), jf. mansjettskjorte, nattskjorte, serk, leirlag mellom kjerne og mantel som inntar den plass metallet under ...
  • tau

    substantiv langt, tynt stykke tvunnet eller flettet materiale av natur- eller kunstfiber (tykkere enn line eller snor, og tynnere enn trosse) jf. løper, vaier, kabel, tauverk, ankertau, s...
  • vri

    substantiv det å vri(s), forvridning (særlig av arm eller ben, enten det går av ledd eller ikke), kolikklignende smerte vridd, forvridd stilling, boksesprit, liten forandring...
  • rokke

    verb bringe (noe som står støtt) til å flytte på, bevege seg, bringe til å vakle, bli usikker (i beslutning, overbevisning) flytte (urolig) på (men ute...
  • svaie

    verb svinge (og krumme seg) frem og tilbake (oftest om sin base, sin nedre del), vakle, svinge (ukontrollert) fra side til side med overkroppen (så man risikerer å falle) b&osl...
  • bukke

    verb bøye seg, gjøre en bøy i bøye overkroppen forover og tilbake igjen, bukke under (for)gjøre en kjempetabbe ...
  • rugge

    verb flytte (på), bringe (person) til å vakle (i vilje, beslutning) bevege frem og tilbake uten endring av posisjon, gyngegå med tung, vuggende gange ...
  • vugge

    verb bevege seg, gynge mykt, rytmisk opp og ned, fra side til side, gå, bevege seg ruggende fremover, regelmessig, rytmisk komme og gå, vise seg og forsvinne, bløt og fo...
  • bøye

    verb forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel, buet, (om)forme, bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (ut...
  • bryst

    substantiv kvinnes melkekjertel med omsluttende fett, forside av kropp, mellom hals og mage, kjøtt fra bryst hos dyr, lunger, hjerte (som sete for følelser og stemninger) jf. brin...
  • takt

    substantiv enhet (i noteskrift avgrenset med to loddrette streker) med en bestemt grunnrytme, især ett tungt og ett eller flere lette slag (taktdeler), taktart, rytme i vers, som kan beskr...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • fet

    adjektiv som inneholder mye fettstoff, oversmurt, tilsølt med fettstoff, som er blank på grunn av utskilt talg, som inneholder harpiks, tjære, som inneholder (fetende) n&ael...
  • svak

    adjektiv som har små fysiske krefter, som har nedsatt kraft eller funksjon, som har liten (militær) makt, styrke jf. svakelig, lite motstandsdyktig overfor slitasje, trykk eller an...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...
  • tilbake

    adverb bakover, i retning bakover, (atter) til utgangsstedet for ferd, fremrykning, utsending e.l., på nytt nærværende på utgangsstedet (etter reise, tur e.l.), hjem...
  • vri

    verb dreie, vende, snu (med en viss kraft, idet man overvinner en motstand), dreie, snu (på noe), snudd, dreid, vrengt hit og dit, i unaturlig stilling, som snur, dreier seg, krummer...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 77 av 77 totalt