Det Norske Akademis Ordbok

bøye

Likt stavede oppslagsord
bøye 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbøyde / bøyet, bøyd / bøyet, bøying, bøyning
preteritum
bøyde / bøyet
perfektum partisipp
bøyd / bøyet
verbalsubstantiv
bøying, bøyning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bøi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt beygja, beslektet med bue; i denne betydningen etter latin declinare; se også bøyning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel
; gjøre krum
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 buet
; krum
1.2 
overført
 (om)forme
; tilpasse
1.3 
bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (uten at det løsner fra sitt feste)
; tvinge eller føre opp, ned eller til siden
1.4 
bevege (en del av) kroppen så det dannes en bue eller vinkel
1.4.1 
refleksivt
 bevege overkroppen i en bestemt retning så den får en krumning
1.4.2 
refleksivt
 (hilse ved å) bøye (over)kroppen forover
; bukke
1.4.3 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
2 
overført
 gjøre føyelig, myk
; tvinge til underkastelse
2.1 
refleksivt
 underkaste seg
; gi etter
3 
med retningsadverb
 vike av fra opprinnelig stilling eller retning
; svinge
; snu om
3.1 
overført
 vende seg (eller noe) vekk fra eller mot noe(n)
4 
grammatikk
 bruke eller regne opp et ords grammatiske former
; deklinere
; konjugere
1 
forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel
; gjøre krum
EKSEMPLER
  • bøye en jernstang, en metallplate
  • bøye spiker, ståltråd
  • refleksivt
     
    gulvplankene bøyde seg
SITATER
  • med denne knibetang holdt jeg hele smeden bøjet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 16)
  • en time seinere sitter Uri i stua og bøyer skjeer
     (Heidi Marie Kriznik Applaus LBK 2002)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
bøyd
 buet
; krum
SITAT
  • moderens smukke bøjede næse
     (Jonas Lie Rutland 267 1880)
1.2 
overført
 (om)forme
; tilpasse
SITATER
  • De har ikke ledet og bøjet og formet ham således, at det blev ham en ubevidst nødvendighed at handle hæderligt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 195 1874)
  • Betty er både god og føjelig. [Hun] har lært at bøje sit væsen efter det, som er ejendommeligt hos mig
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 107 1877)
  • refleksivt
     
    fra idag mit livsens digt skal sig bøje varmt og rigt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 269)
     | forme seg
  • du skal ikke bøie retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk
     (5 Mos 16,19; 2011: fordreie retten)
     | tilpasse loven
  • [sannheten] er fleksibel. Vi bender og bøyer den til slik at det blir plass til den i livene våre
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
1.3 
bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (uten at det løsner fra sitt feste)
; tvinge eller føre opp, ned eller til siden
EKSEMPLER
  • bøye grenene til side
  • han bøyde tretoppen ned til bakken
  • refleksivt
     
    grenene bøyde seg i vinden
SITAT
  • så hører jeg ei grein som knekker, kvister som blir bøyd til side
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
1.4 
bevege (en del av) kroppen så det dannes en bue eller vinkel
EKSEMPLER
  • bøye knærne, ryggen
  • det gjør vondt når jeg bøyer armen
  • hun bøyde overkroppen fremover
SITATER
  • han måtte bøye i knærne
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • midt i bunkersen kan han stå uten å bøye ryggen
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
UTTRYKK
bøye hodet
 | bøye sitt hode
senke hodet forover så ansiktet vender ned, også som uttrykk for tyngende følelse
  • hesten bøyer hodet og begynner å drikke
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • Barbro hadde bøiet hodet som et siv
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 179 1917)
  • du [skal] bøie dit hode i sorg og skam
     (Arnulf Øverland Brød og vin 9 1924)
  • jeg ser i bakken, jeg bøyer hodet. For ditt blikk
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
bøye nakken
1 
senke hodet forover så ansiktet vender ned, særlig som uttrykk for tyngende følelse
  • en for en med bøjde nakker går den stille klynge hjem
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 60)
2 
overført
 opptre ydmykt, skamfullt, kuet
; gi opp uten motstand
  • selv stilt overfor en voldsom maktansamling og tunge beviser nektet han å bøye nakken for autoritetene
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
bøye kne
1 
knele
  • for [kongens] åsyn skal de … bøie kne
     (Sal 72,9; 2011: bøye seg for)
2 
overført
 ydmyke seg (for noen)
; underkaste seg (noe(n))
  • han bøyde kne for forfedrenes visdom
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
bøy og tøy
(gymnastikkøvelse som innebærer) bøying og tøying av forskjellige kroppsdeler
 | jf. tøye
  • tøy og bøy og tøy og bøy, ropte han med skingrende stemme
     (Harald Rosenløw Eeg Vrengt LBK 1997)
1.4.1 
refleksivt
 
bøye seg
 bevege overkroppen i en bestemt retning så den får en krumning
EKSEMPLER
  • bøye seg fremover, bakover, til siden
  • bøye seg for å plukke noe opp fra gulvet
SITATER
  • gid da … andre menn [må] bøie sig over [min hustru]
     (Job 31,10; 2011: bøye seg ned over henne)
     | ha samleie med henne
  • det var utelukket å bøye seg helt ned til bakken for å ta opp flaskeskåret
     (Tor Ulven Gravgaver 31 1988)
  • dørene [var] så lave at vi måtte bøye oss
     (Ellen Mari Thelle Bernard banker på 89 2018)
UTTRYKK
bøye seg i støvet
se støv
1.4.2 
refleksivt
 
bøye seg
 (hilse ved å) bøye (over)kroppen forover
; bukke
SITATER
  • [hele forsamlingen] bøide sig og kastede sig ned for Herren
     (1 Krøn 29,20; 2011: bøyde seg for Herren og kongen)
  • hun bøjer sig afmålt for Borkman, der stumt hilser igen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 189 1896)
  • bøj dig dybt og hils ham, som konger skal hilses!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 110 1872)
  • kaksene på storgardene … skulle en bøye seg for og bukke og skrape for
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
1.4.3 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
 
bøyd
EKSEMPLER
  • hun satt med bøyd rygg
  • han er bøyd av alderdom
     | har lut holdning
SITATER
  • glan ikke ned for dig, lud og bøjet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 87)
  • bøid i krop og lam
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 171)
  • [broren] var blit noget døv i den senere tid og bøid
     (Peter Egge Inde i Fjordene 74 1920)
  • hvor lidet denne retskafne mand dog fortjente at sidde bøjet under folks foragt
     (Jonas Lie Rutland 161 1880)
  • bøiet blir den, som har skam at bære
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 51 1909)
  • fingrene er bøyd, som en klo
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
2 
overført
 gjøre føyelig, myk
; tvinge til underkastelse
EKSEMPEL
  • han ville ikke la seg bøye
SITATER
  • et saadant stød [å se sin kones avhugde hode på skafottet som straff for å ha avlet et barn i hor] kunde vel bøie en mands sind for lang tid
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 246)
  • hovmod må bøjes
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 145)
  • han aldrig fik din vilje bøjet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 121)
  • er det ikke en undersåtts plikt å bøye sin vilje innunder sin herres?
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
bøye sitt hjerte
føye seg
; underkaste seg
  • [han] bøiet sit hjærte og høvlet ydmykt meier og skokler
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 43 1917)
2.1 
refleksivt
 
bøye seg
 underkaste seg
; gi etter
EKSEMPEL
  • nekte å bøye seg
SITATER
  • det er da bare min pligt, det, at bøje mig under ham
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 167 1892)
  • jeg bøier mig ydmyg under Herrens tugt
     (Bernt Lie Mot Overmagt 116 1907)
  • i stum skuffelse havde hun bøiet sig for hans vilje
     (Bernt Lie Mot Overmagt 245 1907)
  • hvis majoriteten bestemmer det, så må de andre bøye seg
     (Agnar Mykle «Jeg er like glad», sa gutten 71 1952)
  • det er ikke feigt å bøye seg for overmakten
     (Ebba Haslund I mangel av sverd 94 1995)
3 
med retningsadverb
 vike av fra opprinnelig stilling eller retning
; svinge
; snu om
EKSEMPEL
  • bøye unna for et slag
SITATER
  • han satte i fang den fagre … men hun bøjede bort og brast i bitreste gråd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 31 1870)
  • hurtig bøjede hun hjem igjen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 324)
  • I bøjer ind; jeg må vidre kjøre, mens salmen følger fra åpne døre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 177)
  • overført
     
    [jeg] har været svag nok til at bøje ind på krogveje
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 200 1877)
  • [Hans] ledet an innover sletta …, men bøyde inn på en smal sti og førte oss gjennom tett hasselkjerr opp en skråning
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
UTTRYKK
bøye av
1 
svinge vekk
; ta av (fra opprinnelig retning, kurs)
  • de bøyde av fra veien
  • veien bøyer av mot sentrum
  • bare De ved, hvor De skal bøie af. Nej, nu går De galt
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 59 1888)
  • de bøyde av mot styrbord og holdt nær land
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
2 
overført
 vike unna
; gi seg
  • de nekter å bøye av for press
  • «Hvorfor vil De ikke snakke mere med mig da?» Han blev rød. Han vilde bøie av, men følte det som en feighed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 84 1907)
  • far ville ikke bøye av. Han bøyde aldri av for noe eller noen
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
3.1 
overført
 vende seg (eller noe) vekk fra eller mot noe(n)
EKSEMPEL
  • bøye unna for vanskelighetene
SITATER
  • kan ej man sejre, får man vige … og bøje klogeligt til siden
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 146)
  • [Synnøve] vilde gjærne ha bøjet det væk
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 132)
     | fått samtalen inn i en ny retning
  • jeg saa min datter bøie sit unge sind mod den fremmede
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 113 1918)
  • etter at uroen var slått ned … så det ut til at folk bøyde unna og fant seg i alt
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
4 
grammatikk
 bruke eller regne opp et ords grammatiske former
; deklinere
; konjugere
 | jf. gradbøye, bøyning
EKSEMPLER
  • bøye verb i tider
  • bøye substantivet «hest»
  • norske adjektiver bøyes i kjønn, tall, grad og bestemthet