bøye
substantiv
UTTALE[bøi`ə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk boie (nederlandsk boei, middelnedertysk boie), fra gammelfransk buie, boie 'lenke, kjede' (fransk bouée 'ankerbøye'), latin boia 'halsjern (for slaver og forbrytere)', muligens fra boja catena 'bojisk lenke', etter navn på den keltiske stammen boier;
grunnbetydning for denne betydningen 'lenke som holder ankeret fast til tønnen'; i denne betydningen videreutvikling
av denne betydningen
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
fangelenke med bøyle til å spenne om hals, arm eller ben
SITAT
-
[fedrelandets] frihed sprang af bøjen
UTTRYKK
arrest i bøye
2
flytende gjenstand forankret i sjøbunnen, brukt til merking
eller fortøyning
| jf. merkebøye, fortøyningsbøye
SITATER
-
vi [hadde] satt bøie på ankerkjettingen, heist seil og stod tilhavs(Tidens Tegn 1930/196/12/4)
-
noen … gled opp mot bøyen og kuttet trossen, slik at skøyta begynte å drive(Jan Kjærstad Forføreren 91 1993)
-
overført[de filosofiske] begrepene fungerer som bøyer og sjømerker
UTTRYKK
strømme bøyen
se strømme
3
flytende ring brukt til å redde folk som er falt i sjøen
; livbøye
EKSEMPEL
-
kaste en bøye over bord