Det Norske Akademis Ordbok

frontal

frontal 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfrontalt
nøytrum
frontalt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frånta:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin frontalis, til frons 'front'; jf. suffikset -al
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører til fronten eller ligger i retning mot fronten
SITAT
  • det forekom ikke forsvar i dybden, alt var konsentrert i en linje, og samtlige våpen var beregnet for frontal ildgivning
     (Birger Tidemand-Johannessen Den kalde fronten 91 2000)
1.1 
kunst, om skulptur eller portrettert figur
 som står vendt rett mot tilskueren
 | jf. frontalitet
SITATER
  • det strålende helfigurs portrett av Munchs læge dr. Daniel Jacobsen …, der han står fast på begge ben med hendene i siden i en helt frontal stilling
     (Jens Thiis Edvard Munch og hans samtid 290 1933)
  • den ranke, frontale holdning som fra siden tegner seg i ren profil
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 40 1949)
  • mens overkroppen er frontal, dreier de seg litt i livet, så de rike skjørtene sees noe fra siden
     (Aase Bay Sjøvold Norsk billedvev 75 1976)
     | i beskrivelse av figurer i billedteppe
  • et frontalt portrett der øynene stirrer rett fram
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt 94 2000)
2 
anatomi
 som hører til eller har med pannen å gjøre
 | jf. frontallapp