Det Norske Akademis Ordbok

frontal

frontal 
adjektiv
BØYNINGfrontalt
UTTALE[frånta:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin frontalis, til frons 'front'
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører til fronten eller ligger i retning mot fronten
SITATER
  • den ranke, frontale holdning som fra siden tegner seg i ren profil
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 40 1949)
  • et frontalt portrett der øynene stirrer rett fram
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
2 
anatomi
 som hører til eller har med pannen å gjøre
 | jf. frontallapp