Det Norske Akademis Ordbok

svøpe

Likt stavede oppslagsord
svøpe 
verb
MODERAT BOKMÅLsvøpte, svøpt, svøping
preteritum
svøpte
perfektum partisipp
svøpt
verbalsubstantiv
svøping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svø:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sveipa, jf. sveipe; jf. også engelsk sweep
BETYDNING OG BRUK
1 
legge i svøp
; hylle
SITATER
  • de tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder
     (Joh 19,40)
  • hun er vel svøbt i skind
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 11 1874)
     | kledd i
  • [hun] bar en salmebog svøbt i et klæde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 36)
  • bomullstøyet … svøpte overkroppen som et sjal
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • jeg husker [hvordan hun] etter å ha kommet opp av sjøen straks svøpte seg i badekåpe
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • svøpt i kostbare tekstiler
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
2 
vikle, legge (tøy e.l.) (omkring)
EKSEMPEL
  • hun svøpte kåpen omkring seg
SITAT
  • overført
     
    det mysteriøse nordiske lyset som svøper seg om elver, skoger og fjell
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
UTTRYKK
svøpe inn
innhylle
; innsvøpe
  • [bak hagen] svøpte [tåken] furu-skogen in
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 356)
  • overført
     
    for mange er barndommens tid svøpt inn i vemodets slør
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
3 
reive
SITATER
  • hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe
     (Luk 2,7)
  • [Kristin] vilde svøpe barnet selv
     (Sigrid Undset Husfrue 106 1921)
4 
sjelden
 stryke
; feie
SITAT