Det Norske Akademis Ordbok

selvpisker

selvpisker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av piske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som pisker seg selv (som ledd i askese)
; flagellant
SITATER
  • i den norske kirkehistorie glimrer selvpiskerne og stylittene ved sitt fravær
     (Jens Bjørneboe Norge, mitt Norge 166 1968)
  • «La oss si at jeg virkelig ble en flagellant,» sier Coldeweyn. «Flagellant?» «Ja, det betyr egentlig religiøs selvpisker.»
     (Jon Michelet Gullgutten 528 2014)
  • sykepleieren Anna Maria kneler foran krusifikset hjemme, kler av seg på overkroppen og pisker seg selv på ryggen, igjen og igjen, til huden blir rød og sår. Anna Maria er en flagellant, en selvpisker, slik tusener av fromme har vært før henne
     (Dagbladet 20.12.2012/48)
2 
overført
 (åndelig) selvplager
SITAT
  • hvis han [kunsntmaleren] ville, kunne han derfor laget spektakulære bilder som slo publikum i bakken. I stedet er han en selvpisker, en som leter etter motstand, nye veier
     (Fædrelandsvennen 06.03.2010/24)