Det Norske Akademis Ordbok

tatovere

tatovere 
verb
BØYNINGtatoverte, tatovert, tatovering
UTTALE[tatove:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til polynesisk, grunnbetydning 'tegn, maling'; jf. tysk tätowieren, fransk tatouer; engelsk tattoo; se også tatovering
BETYDNING OG BRUK
1 
merke, pryde (noens hud) med varige figurer, mønstre eller tegn ved hjelp av fargestoff som prikkes inn i huden med spisst redskap
SITATER
  • den høie, blonde hyperboræ med tattoveret hud
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 99)
     | jf. hyperboré
  • [han skulle] tattovere styrmand Lind paa brystet
     (Jonas Lie Gaa paa! 229 1882)
  • Karl XIV Johan [lot seg som ung] tatovere. Han valgte mottoet «Død over tyrannene!», som ble risset inn på hans høire arm
     (A-magasinet 29.07.1933/17)
  • Ragnar Travås hadde tatovert nærmest hele overkroppen
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • han måtte være kul. Han vurderte å tatovere seg
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
1.1 
prikke, risse inn (figur, mønster, tegn) (i noens hud) med fargestoff og spisst redskap
SITATER
  • store, sjøhovne never, som de fleste har tatovert et anker på
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 134 1929)
  • underarmene struttet av muskler og tatoverte damer
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
2 
poetisk
 merke, prege (dypt og varig)
SITAT
  • ligesom menneskeheden, gjennemlever mennesket en vildhed, som lidenskaberne tatuere
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 549)