muskulatur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; muskulaturen, muskulaturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muskulaturen
ubestemt form flertall
muskulaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[muskulatu:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
anatomi
fellesbetegnelse for musklene i kroppen eller i en kroppsdel
EKSEMPLER
-
kraftig muskulatur
-
en svak muskulatur
-
være stiv i muskulaturen
SITATER
-
[den] paafaldende udviklede muskulatur i overkroppen [på Ole Bull]
-
lemmernes bøielige muskulatur(Verdens Gang 1907/13 Nils Kjær)
-
de var almindelige slåsskjemper for den almene sikkerhet, og deres sjeler slumret i deres muskulatur
-
advokatens vevre, litt nonchalante eleganse var uforenlig med Jans store muskulatur og brede, tunge kroppsbygning