Det Norske Akademis Ordbok

rugge

Likt stavede oppslagsord
rugge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrugget, rugget, rugging
preteritum
rugget
perfektum partisipp
rugget
verbalsubstantiv
rugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rugga, beslektet med rykke
BETYDNING OG BRUK
1 
flytte (på)
; rikke
EKSEMPEL
  • steinen er ikke til å rugge
SITATER
  • det var ikke mer enn så han rugget [sverdet]
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 10)
  • overført
     
    har du sat dig noget i hodet, Willatz, saa er det ikke til at rugge
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 57 1915)
  • en gammeldags safe som … hun så vidt klarte å rugge på
     (Vigdis Hjorth Et norsk hus 8 2014)
1.1 
overført
 bringe (person) til å vakle (i vilje, beslutning)
; rokke
SITATER
  • Isak begyndte at rugges i sit stivsind
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 190 1917)
  • skønt det meget omskrevne brev ikke vilde rugge BB., om det blev offentliggjort
     (Knut Hamsuns brev I 357)
2 
bevege frem og tilbake uten endring av posisjon
SITATER
  • [han] lod [gyngestolen] voldsomt rugge hans lille stolte og fyrige skikkelse
     (Konrad Dahl Eda Mansika 81 1875)
  • [hun] begyndte nu at rugge og flytte sig [på stolen]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 385)
  • nogen rugging af flaket vi ligger på kan det ikke være tale om
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 479 1897)
  • den gamle rugget paa sig, strakte hals – jo, det saa virkelig ut til at ha snedd godt
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 92 1930)
  • han åpner munnen på vidt gap og rugger på en løs tann
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • [han] rugget på skuldrene for å forvisse seg om at ryggsekken satt der den skulle
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • Gunn begynte å gråte igjen, og Lilla rugget henne forsiktig
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • jeg ble hysterisk, rugget magen fram og tilbake
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • armene mine … gnir og rugger og stryker for å få henne varm igjen under badehåndkleet
     (Monica Isakstuen Vær snill med dyrene 65 2016)
  • hun rugget [barne]vogna sakte fram og tilbake
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 72 2017)
3 
gynge
; svaie
SITATER
  • [bjørnen] vuggede og ruggede paa overkroppen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 52 1903)
  • du sitter og rugger [i gyngestolen]
     (Magnhild Haalke Allis sønn 208 1935)
  • [han satt] og rugget døsig, hvergang baaten duvet i dønningen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 157)
  • øverst i kjellertrappa satt en mann og rugget stumt fra side til side
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • en litt ruggende gange
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
3.1 
gå med tung, vuggende gange
; vagge
SITATER
  • det maa vel være gassen han, som rugger i forveien
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 291 1879)
  • Isak rugget sagtelig bortover til dem
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 166 1917)
  • alle hadde jo set hendes tilstand, at hun var tyk, at hun rugget
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 35 1917)
  • doktoren rugget efter paa de korte, buede ben
     (Hans E. Kinck Ungt folk 96 1924)
  • [kløvhestene] rugget med sine tunge bører op myrene
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 120 1938)
  • [hun] rugget ut i et andet rum
     (Johan Bojer Samlede verker III 82)