svaie - Det Norske Akademis ordbok

svaie

verb

MODERAT BOKMÅLsvaiet, svaiet, svaiing

preteritum

svaiet

perfektum partisipp

svaiet

verbalsubstantiv

svaiing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[svai`ə]

ETYMOLOGI

fra nederlandsk zwaaien eller nedertysk swāien

BETYDNING OG BRUK

svinge (og krumme seg) frem og tilbake (oftest om sin base, sin nedre del)

; bøye seg hit og dit

EKSEMPLER

SITATER

birken svajer for vindenes kast

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 189)
jeg saa [skipet] svaje paa den dybe bølge

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 328)
de høie enger svaiet i bølger

(Johan Bojer Samlede verker I 14–18)
overført

lade tankerne tankeløst svaie

(Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 119 1908)

| vandre fritt
blomstene svaiet og nikket

(Regine Normann Nye eventyr 87 1926)
mygt svaiende alger

(Nils Kjær Samlede Skrifter IV 84)
trægrenenes svaiing

(Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 146)
[hun] går med utsøkt svaiende hofteparti bort til den andre enden av rommet

(Tom Lotherington Den tredje tjeneren 14 1985)
jeg er … en elendig svekling og usselrygg, uten ben i nesen, uten manns mot, et viljeløst kre, et svaiende siv!

(Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 129 1930)
den øverste tynne delen av stammen svaiet som en omvendt pendel

(Atle Næss Østre linje LBK 1994)
lyktene langs Galata-broen svaier i vinden

(Olav Angell Snapshots 105 1994)
opp av skrinet svaiet et lite troll på en springfjær

(Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)

1.1

vakle

SITATER

høie trær svaiet og faldt uten stor støi i elvsuset

(Carl Schøyen Tre stammers møte 128 1919)
[kisten] svaiede ned fra sjouerens nakke

(Konrad Dahl Eda Mansika 47 1875)

1.2

om oppreist person

svinge (ukontrollert) fra side til side med overkroppen (så man risikerer å falle)

| jf. rave, seile, sjangle

SITATER

[hun] svaiet som hun skulde sige overende

(Sigrid Undset Husfrue 26 1921)
[hun] svaied af latter

(Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 25)
jeg svaier hit og dit og kjenner grunnen svikte under føttene

(Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
[jeg] svaier inn på do og drikker vann fra springen

(Monica Isakstuen Mine venner 55 2021)