Det Norske Akademis Ordbok

jakke

jakke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jakken, jakker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jakken
ubestemt form flertall
jakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt jakka, via middelnedertysk jacke, fra fransk jaque 'kort trøye til å trekke over panser, soldattrøye', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
(kortere eller lengre) klesplagg til overkroppen, til å bære utenpå skjorte, bluse e.l. med lukking foran, av forskjellig form gjennom tidene, oftest og nå alltid med ermer
 | jf. sammensetninger som kardiganjakke, golfjakke, strikkejakke
EKSEMPLER
  • jakken til en drakt, dress
  • jakke og bukse
     | ofte til forskjell fra dress
  • en strikket jakke
SITATER
  • [Peer] er halvt sjømandsklædt, i jakke og høie støvler
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 190)
  • sin jaket hadde han byttet med en almindelig jakke
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 151 1919)
  • [hun er] klædt i lysbrun sommerdragt med hat, jakke og parasol
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 9 1895)
  • Gulliksen i rød jakke med et smil på ryggen, et allerhelvetes lykkelig smil på ryggen
     (Ola Bauer Svartefot 228 1995)
enkelt- eller dobbeltspent klesplagg til overkroppen, med slag, brukt av menn sammen med bukser og av kvinner sammen med skjørt eller bukser
SITAT
  • menn kledd i dresser eller jakker, ikke sjelden med skinnlapper på albuene for å beskytte stoffet
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
UTTRYKK
kaste jakken
1 
ta av seg jakken
  • han kunne ha kastet jakka, men da ville alle se hvor våt skjorta var blitt
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 176 2003)
  • en humørløs tørrpinn av den typen som alltid spurte om «salen tillot at dirigenten kastet jakken»
     (Pål Steigan På den himmelske freds plass 104 1985)
2 
overført
 øke arbeidsinnsatsen
; forberede seg på et krafttak
2.1 
foreldet
 dress
 | særlig til forskjell fra snippkjole eller smoking
; jf. jakkedress
EKSEMPEL
  • komme i selskap i jakke