garde
substantiv
UTTALE[ga`r-də]
ETYMOLOGI
fra fransk garde; opprinnelig germansk
BETYDNING OG BRUK
1
i sammensetninger
troppeavdeling som tjener til beskyttelse, især av en
hær på marsj
| se arrieregarde, avantgarde
2
elitekorps i hær, som særlig gjør tjeneste som livvakt
for en fyrste eller et annet statsoverhode
| jf. rødegarde
EKSEMPEL
-
H.M. Kongens Garde
SITAT
-
nu gaar garden over pladsen, o, hvor er dens rækker ranke
UTTRYKK
den lette garde
se lett
2.1
sjømilitærvesen
avdeling matroser som tjener som æresvakt (for kongelige
personer eller høye militærpersoner, ved flaggheising e.l.)
2.2
mest spøkefullt
krets som er knyttet til en person
SITATER
-
uf der kommer den svenske adjunkten med sin garde
-
vår yngre garde hadde forlengst begynt å kalle [såret] Grand Canyon
UTTRYKK
den gamle/eldre garde
(opprinnelig med hentydning til Napoleons vieille garde)
de eldste i en viss krets
-
tilhøre den gamle garde i foreningen
-
den hele gamle garde i gevær!
den yngre garde
de yngste i en viss krets
-
her vanket den yngre garde i Akersgata, samt de som drakk så mye at de ikke ferska at de tilhørte den eldre