tau
substantiv
BØYNINGen; tauen, tauer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tauen
ubestemt form flertall
tauer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæu]
ETYMOLOGI
fra gresk tau
BETYDNING OG BRUK
ortografi
19. bokstav i det greske alfabetet (Τ, τ), tilsvarer t i det latinske alfabet