Det Norske Akademis Ordbok

vams

vams 
substantiv
BØYNINGen; vamsen, vamser
UTTALE[vams]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Wams, middelnedertysk wams, wammes, wambes, wambos, wambois, fra gammelfransk wambais, middelalderlatin wambasium 'trøye båret under rustning, våpentrøye', til gresk bambax 'bomull'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
EKSEMPEL
  • en mann i senmiddelalderen kunne være kledd i kort vams og hoser
SITAT
  • han [hadde] en rød vams brodert med perler og edelstener, og på skuldrene vinger av guld og mange farver
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 175 1927)
om eldre forhold
 tykk, kort frakk (slik bøndene brukte i middelalderen og senere)
SITATER
  • hvidt hans skjæg som Abrahams lyste paa den sorte vams
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 329)
  • [ekornet] sneg sig ind i hans vams
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 69 1892)
  • alle gjæsterne var bønder, mænd i mørkeblaa vams
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 264 1911)
  • [kjøpmenn] i side vamser
     (Hans E. Kinck Mot karneval 3 1915)
om nyere forhold
 tykt, vidt, hoftelang (vevet eller strikket) plagg til overkroppen, vanligvis til å trekke over hodet
SITATER
  • uformelige vamser, islendere som hang ned på knærne
     (Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 51 1975)
     | jf islender
  • en hel generasjon av unge kvinner og menn i 1970-årene brukte [veveren og tekstildesigneren] Sigrun Bergs busseruller, vamser og skjerf
     (Birgit Wiik Kvinner selv 114 1984)