Det Norske Akademis Ordbok

napoleon

100 treff

  • napoleonshatt

    substantiv trekantet hatt med bred, oppbrettet brem (av den typen Napoleon I brukte), trekantet lekehatt av papir trekantet småkake med marsipanmasse og bunn av mørdeig som er folde...
  • bataljefrakk

    substantiv uniformsfrakk (som gjerne har vært brukt i mange slag) ...
  • førstekonsul

    substantiv (tittel for) Frankrikes høyeste embetsmann (Napoleon Bonaparte) under konsulatet (1799–1804) ...
  • marsjall

    substantiv marskalk, jf. feltmarsjall, høyeste militære verdighetstittel ...
  • napoleonsk

    adjektiv som hører til, er typisk for, minner om Napoleon I ...
  • dekret

    substantiv offentlig forordning ...
  • parlamentær

    substantiv person som i en krigssituasjon sendes (med hvitt flagg) til fienden med fullmakt til å forhandle ...
  • hærfører

    substantiv fører for en hær ...
  • verdensløve

    substantiv dristig, seierrik verdenserobrer ...
  • hovedhavn

    substantiv største, viktigste havn ...
  • bonapartisk

    adjektiv som hører til, er karakteristisk for eller stammer fra Napoleon Bonaparte (og hans slekt), som er karakteristisk for en erobrer og enehersker ...
  • motkjempe

    verb kjempe mot ...
  • lombardisk

    adjektiv som gjelder Lombardia, region i Nord-Italia ...
  • galeislaveri

    substantiv det å holde galeislaver, tilværelse som galeislave ...
  • napoleonssalve

    substantiv kvikksølvsalve ...
  • bonapartist

    substantiv tilhenger av huset Bonaparte ...
  • myrderi

    substantiv det å myrde for fote ...
  • proklamasjon

    substantiv høytidelig, offentlig kunngjøring jf. proklamere ...
  • hemoroidal

    adjektiv som har karakter av eller skyldes hemoroider ...
  • diamantknapp

    substantiv knapp besatt med diamant ...
  • jernkrone

    substantiv kongekrone av jern (eller omkring en ring av jern) ...
  • flåteavdeling

    substantiv avdeling av en krigsflåte ...
  • malteserridder

    substantiv medlem av malteserordenen ...
  • mønsterdivisjon

    substantiv mønstergyldig divisjon ...
  • keiserprins

    substantiv prins av et keiserhus ...
  • søylekommode

    substantiv kommode prydet med søylelignende støtter (særlig i hjørnene) ...
  • gardekavaleri

    substantiv kavaleri tilknyttet en garde ...
  • direktorium

    substantiv regjeringsråd som tar makten under revolusjon eller etter statskupp, den franske regjering på 5 medlemmer (etter forfatningen av 1795) ...
  • lavadelig

    adjektiv som tilhører eller kjennetegner lavadelen ...
  • lydhørighet

    substantiv lydhørhet jf. lydighet ...
  • sjelsstor

    adjektiv som viser edelhet og sjelsstyrke ...
  • empirekjole

    substantiv sid kjole med kort, sterkt utringet liv og korte ermer, alminnelig på Napoleon Is tid ...
  • generalkrigskommissær

    substantiv leder (med generalmajors grad) for generalkrigskommissariatet ...
  • hoffsirkel

    substantiv hoffkrets jf. sirkel ...
  • jernlegeme

    substantiv legeme med jernhelse, skrog av jern ...
  • nidskrift

    substantiv smedeskrift ...
  • snuser

    substantiv detektiv, person som snuser (tobakk) ...
  • reorganisasjon

    substantiv det å reorganisere(s) ...
  • defilé

    substantiv trang passasje, pass (hvor troppene må marsjere i smale kolonner) ...
  • korsikaner

    substantiv person fra eller innbygger av Korsika ...
  • divisjonsgeneral

    substantiv general eller generalløytnant som fører kommando over en divisjon ...
  • infanteridivisjon

    substantiv divisjon, større hæravdeling i infanteriet ...
  • hoffetat

    substantiv hoffstat jf. etat ...
  • borgergarde

    substantiv borgervæpning jf. borgerkorps ...
  • bergamasker

    substantiv person som bor i og/eller er fra Bergamo i Italia ...
  • estafett

    substantiv person sendt som ilbud ...
  • desertør

    substantiv (især) militærperson som rømmer fra tjeneste, særlig krigstjeneste ...
  • frihetshelt

    substantiv helt, fører i en frihetskrig ...
  • kanoner

    substantiv (under)offiser i artillerikorpset, i Norge offiser med fenriks grad, inntil 1930 underoffiser av tredje grad ...
  • verdenserobrer

    substantiv person som erobrer større deler av verden jf. verdenshersker ...
  • juveler

    substantiv person (gullsmed) som har slipning, innfatning eller (også) salg av edelstener (og smykker) til yrke ...
  • rakkerstrek

    substantiv rampestrek ...
  • sigarettrøyker

    substantiv person som røyker sigaretter (og ikke pipe eller sigarer) ...
  • westfaler

    substantiv person fra landskapet Westfalen i det vestlige Tyskland ...
  • heliograf

    substantiv kikkert brukt til å ta solfotografier, signalapparat med dreibare speil som reflekterer solstrålene fra et sted til et annet ...
  • manifest

    substantiv programerklæring til offentligheten ...
  • mobilgardist

    substantiv medlem av militær styrke rekruttert blant allmennheten, ment å supplere politi og øvrige styrker i regjeringsperioden til Napoleon III (1848–70) ...
  • württemberger

    substantiv person fra Württemberg i Tyskland ...
  • abdikasjon

    substantiv det å frasi seg tronen, regjeringsmakten, dokument som inneholder erklæring om at noen frasier seg tronen, regjeringsmakten ...
  • deputertkammer

    substantiv folkevalgt avdeling av den lovgivende forsamling i visse land ...
  • diktamen

    substantiv uttalelse (især fra Kongen under et statsråd) som skal føres ordrett inn i en (møte)protokoll jf. diktere, diktat ...
  • empire

    substantiv klassisistisk, antikkpåvirket stilart som omkring 1800 avløste louis-seize (Ludvig XVIs stil) og nådde et høydepunkt under Napoleon I ...
  • knip

    substantiv det å knipe, skarp smerte ...
  • medsammensvoren

    adjektiv som har vært med på å planlegge og utføre en ugjerning ...
  • gradvis

    adverb, adjektiv litt etter litt, som foregår, utvikler seg jevnt, kontinuerlig, trinnvis ...
  • abdisere

    verb frasi seg trone, regjeringsmakt, frasi seg (langvarig og viktig) lederposisjonfrasi seg myndighet ...
  • gaskogner

    substantiv person fra, innbygger av Gascogne i det sørvestlige Frankrike ...
  • hertugnavn

    substantiv navn som, tittel av hertug jf. keisernavn og kongenavn ...
  • feltslag

    substantiv slag på åpen mark mellom to hærer ...
  • hederspost

    substantiv ærespost jf. heder ...
  • vingeben

    substantiv ben, knokkel i vinge (særlig på fugl) ...
  • giljotinere

    verb halshugge med giljotin ...
  • megler

    substantiv person (institusjon, stat) som megler i en uenighet, tvist, jf. fredsmegler, person som (med offentlig bevilling) formidler salg og/eller andre kontraktsavslutninger eller annet mate...
  • geheng

    substantiv belte med bærestropper til å bære kårde, sabel o.a. i ...
  • hertugtittel

    substantiv tittel av hertug ...
  • lykkedag

    substantiv dag med en lykkelig hendelse eller opplevelse ...
  • encyklika

    substantiv pavelig rundskriv til alle biskopene i romerkirken eller til biskopene i et land (om kirkens offisielle holdning i en aktuell sak) ...
  • landegrense

    substantiv grense mellom to land, mot naboland ...
  • langobardisk

    adjektiv som gjelder langobardene ...
  • adoptivsønn

    substantiv gutt som er adoptert ...
  • deklamatorium

    substantiv komposisjon som består av deklamasjon (av dikt eller annen tekst) til musikalsk akkompagnement, jf. melodrama, tekst, musikk til deklamasjon ...
  • nyskapende

    adjektiv som skaper noe nytt ...
  • guvernør

    substantiv person som styrer en provins, koloni, del av et rike, folkevalgt leder av en enkeltstats administrasjon ...
  • hovedslag

    substantiv avgjørende slag ...
  • skoggerlatter

    substantiv skogrende latter ...
  • usurpator

    substantiv person som tilraner seg eller urettmessig innehar makt, myndighet eller (især) trone ...
  • begunstigelse

    substantiv det å begunstige(s), jf. forskjellsbehandling, særfordel ...
  • gasje

    substantiv lønn, i alminnelighet beregnet pr. år for en person i fast stilling jf. månedsgasje, årsgasje ...
  • huggzu

    substantiv kriger som vil slå til, gå til angrep ...
  • keiserdyrkelse

    substantiv dyrkelse av en keiser som guddommelig vesen, sekulær persondyrkelse av keiser ...
  • krigerære

    substantiv ære som tilfaller en kriger ...
  • krigserstatning

    substantiv erstatning, skadebot som en beseiret stat blir pålagt å betale seierherren(e) etter en krig ...
  • minutiøs

    adjektiv svært nøyaktig og detaljert, som legger vinn på å få frem, er omhyggelig med selv de minste enkeltheter ...
  • middelbar

    adjektiv som oppstår eller virker gjennom mellomledd (og ikke direkte) jf. umiddelbar ...
  • småkrig

    substantiv krig, krigshandlinger i mindre målestokk, geriljakrig ...
  • bevæpning

    substantiv det å bevæpne(s), væpne(s), (persons, avdelings, hærs) våpen, væpning jf. borgerbevæpning ...
  • detronisere

    verb styrte fra tronen, fjerne (fra ledende posisjon) ...
  • forvise

    verb vise bort, som straff forby eller påby et bestemt oppholdssted, flytte til et mer bortgjemt sted ...
  • keisersete

    substantiv sted, by hvor en keiser residerer jf. pavesete og kongesete ...
  • prefekt

    substantiv høyere befalingsmann eller embetsmann i Romerriket, apostolisk prefekthøyeste embetsmann i et departementpolitimester i Paris ...

Viser treff 1 til 200 av 200 totalt