usurpator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; usurpatoren, usurpatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
usurpatoren
ubestemt form flertall
usurpatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[usurpa:´tor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som tilraner seg eller urettmessig innehar makt,
myndighet eller (især) trone
; maktraner
; tronrøver
SITATER
-
de utenlandske hoffer … så i [Gustav Vasa] usurpatoren som fra adelskretsene hadde svunget sig op på Sveriges trone(A-magasinet 15.03.1930/10 Irma Gram)
-
usurpatoren fra Korsika(Nationen 1940/53/10/3)| om Napoleon
-
[keiserfamilien flyktet på grunn av] usurpatoren Maximus som marsjerte mot Milano