Det Norske Akademis Ordbok

estafett

estafett 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; estafetten, estafetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form flertall
estafetten
ubestemt form flertall
estafetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[estafe´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk estafette, fra italiensk staffetta; samme ord som stafett
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 person sendt som ilbud
; stafett
SITAT
  • naar han kjørte østover, havde han sit feldttog at tænke paa. Underveis kom ordonanser og estafetter til ham
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 116 1905)