estafett substantiv BØYNINGen; estafetten, estafetter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form flertall estafetten ubestemt form flertall estafetter UTTALE[estafe´t:] ETYMOLOGI via fransk estafette, fra italiensk staffetta; samme ord som stafett BETYDNING OG BRUK foreldet person sendt som ilbud ; stafett SITAT naar han kjørte østover, havde han sit feldttog at tænke paa. Underveis kom ordonanser og estafetter til ham (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 116 1905)
