deklamatorium
substantiv
BØYNINGet; deklamatoriet, deklamatorier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
deklamatoriet
ubestemt form flertall
deklamatorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deklamato:´rium]
ETYMOLOGI
via tysk Deklamatorium, fra latin declamatorius,
avledet av declamator, se deklamator; jf. deklamere og
suffikset -ium
BETYDNING OG BRUK
1
musikk, litterært
komposisjon som består av deklamasjon (av dikt eller annen tekst) til musikalsk akkompagnement
| jf. melodrama
SITATER
-
Napoleon paa St. Helena. Declamatorium med chor og fuldstemmigt orchester(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 1)| i dikttittel
-
saa kom Falsen … med sin blaa Kjole, sine fægtende Arme og sit Deklamatorium