Det Norske Akademis Ordbok

abdikasjon

abdikasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; abdikasjonen, abdikasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abdikasjonen
ubestemt form flertall
abdikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abdikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin abdicatio (genitiv abdicationis); verbalsubstantiv til abdicare; se abdisere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å frasi seg tronen, regjeringsmakten
SITATER
  • hertugen af Noailles’ abdikation hiin nat i den franske nationalforsamling
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 56)
  • overført
     
    spøk og selvironi antas å føre til abdikasjon
     (Karin Sveen Klassereise 243 2000)
     | deklassering
  • bestefaren til kong Juan Carlos ble tvunget til abdikasjon
     (nrk.no 02.06.2014)
  • Grunnloven hadde regler om regentskap som i praksis gjorde abdikasjon unødvendig
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 546 2022)
2 
dokument som inneholder erklæring om at noen frasier seg tronen, regjeringsmakten
SITAT
  • [Napoleon valgte] Ney og Marmont til at overbringe hans abdikation
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 394 1905)