geheng
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gehenget, geheng 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gehenget
ubestemt form flertall
geheng
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gehe´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra tysk Gehänge 'noe som henger'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
belte med bærestropper til å bære kårde, sabel o.a. i
SITATER
-
de raske officerer, hvis vaaben og gehæng klirrede henover gulvene
-
[de] pranget [ikke] med uniformer og geheng
-
[han] trakk ut revolveren med venstre hånd mens han med den høyre plasserte gehenget over stolryggen