Det Norske Akademis Ordbok

prefekt

prefekt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; prefekten, prefekter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prefekten
ubestemt form flertall
prefekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prefe´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praefectus 'foresatt', til praeficere; i denne betydningen etter fransk préfet
BETYDNING OG BRUK
1 
historie, i Romerriket
 høyere embetsmann, betrodd person med rett til å gi kommandoer
SITATER
  • også jødene skulde dyrke keiseren som gud. Den romerske prefekt tok flertallets parti
     (Samson Eitrem Ved Nilens bredder 135 1930)
  • jeg [ble] ført til prefektens hus hvor byens damer ble forestillet
     (Elisabeth Dored Jeg elsket Tiberius 133 1959)
2 
kirkevesen, om katolske forhold
 leder for et dikasteri, dvs. en avdeling av kurien i Vatikanet
SITAT
  • paven utnevner Vatikanets første kvinnelige prefekt
     (katolsk.no 07.01.2025)
UTTRYKK
apostolisk prefekt
se apostolisk
3 
om franske og italienske forhold
 høyeste embetsmann i et departement
SITATER
  • mafiaen boltrer sig specielt i valgene; den vælger regjeringsvenlig, hvis f.eks. prefekten er litt rundhaandet med tilladelsen til at bære vaaben
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 44)
  • «Er De prefekten?» spurte han. «Eller er De innenriksministeren eller selve presidenten?»
     (Finn Halvorsen Jomfruen, helgenen og banditten 15 1959)
  • Napoleon … utnevnte prefekter til ledere for hvert departement
     (Henry Notaker Cæsars barnebarn 91 1982)
3.1 
politimester i Paris
; politiprefekt