Det Norske Akademis Ordbok

prefekt

prefekt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; prefekten, prefekter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prefekten
ubestemt form flertall
prefekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prefe´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praefectus 'foresatt', til praeficere; i denne betydningen etter fransk préfet
BETYDNING OG BRUK
1 
høyere befalingsmann eller embetsmann i Romerriket
SITAT
  • jeg [ble] ført til prefektens hus hvor byens damer ble forestillet
     (Elisabeth Dored Jeg elsket Tiberius 133 1959)
2 
kirkevesen, om katolske forhold
UTTRYKK
apostolisk prefekt
se apostolisk
3 
om franske og italienske forhold
 høyeste embetsmann i et departement
SITATER
  • «Er De prefekten?» spurte han. «Eller er De innenriksministeren eller selve presidenten?»
     (Finn Halvorsen Jomfruen, helgenen og banditten 15 1959)
  • Napoleon … utnevnte prefekter til ledere for hvert departement
     (Henry Notaker Cæsars barnebarn 91 1982)
3.1 
politimester i Paris
; politiprefekt