bonapartist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bonapartisten, bonapartister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bonapartisten
ubestemt form flertall
bonapartister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bonaparti´st]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ist av etternavnet til Napoleon Bonaparte (1769–1821),
kronet i 1804 som Frankrikes keiser under navnet Napoleon I
BETYDNING OG BRUK
om eldre franske forhold
tilhenger av huset Bonaparte
; medlem av fransk politisk parti som ville gjenopprette
keiserdømmet under huset Bonaparte
SITATER
-
det gemeneste af alle [aviser] mod Bonapartisterne er L'independence Belge
-
både legitimister og bonapartister hadde … forsonet sig med borgerkongedømmet(A-magasinet 25.06.1932/2)