empire
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; empiren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
empiren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ampi:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk style empire, grunnbetydning 'keiserdømmets stil'
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie
klassisistisk, antikkpåvirket stilart som omkring 1800
avløste louis-seize (Ludvig XVIs stil) og nådde et høydepunkt under
Napoleon I
EKSEMPEL
-
et møblement i empire
SITAT
-
møblerne [var] af fineste og kostbareste sort, empire(Lys og Skygge 1908/nr. 8/2–3 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «I sidste Øieblik»