Det Norske Akademis Ordbok

bonapartisk

bonapartisk 
adjektiv
BØYNINGbonapartisk
UTTALE[bonapa´r-tisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isk av etternavnet til Napoleon Bonaparte (1769–1821), kronet i 1804 som Frankrikes keiser under navnet Napoleon I
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 som hører til, er karakteristisk for eller stammer fra Napoleon Bonaparte (og hans slekt)
SITAT
  • det bonapartiske dynasti, der før havde vist en saa afgjort modstand mod kvindens rettigheder, virkede atter hemmende
     (Clara Tschudi Kvindebevægelsen 5 1885)
2 
overført, sjelden
 som er karakteristisk for en erobrer og enehersker
; imperialistisk
SITATER
  • bonapartiske tanker
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 533)
  • man [burde] bruke mindre penger på våpen og flere til hjelp i demokratiprosessen i øst. Hvis ikke, kan det bli et farlig og bonapartisk bakslag i Sovjetunionen
     (VG 28.03.1990/5)