Det Norske Akademis Ordbok

juveler

juveler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; juveleren, juvelerer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
juveleren
ubestemt form flertall
juvelerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[juv(ə)le:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Juwelier; jf. fransk joaillier
BETYDNING OG BRUK
person (gullsmed) som har slipning, innfatning eller (også) salg av edelstener (og smykker) til yrke
SITATER
  • juvellererne og modehandlerne
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 209 1905)
  • det var juvelerne Rosenbaum og Rado [som stod bak falskspilleriet]
     (A-magasinet 05.05.1927/4)