Det Norske Akademis Ordbok

gasje

gasje 
substantiv
BØYNINGen; gasjen, gasjer
UTTALE[ga:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gage 'pant', av gammelfransk gage, guage, av germansk opprinnelse; beslektet med norrønt veð 'pant, sikkerhet, risiko', engelsk wage
BETYDNING OG BRUK
lønn, i alminnelighet beregnet pr. år for en person i fast stilling
EKSEMPLER
  • en (årlig) gasje på over millionen
  • sitte på halv gasje
  • heve gasje
SITATER
  • fra den første mai vil jeg byde Dem forhøiet gage
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 42)
  • unyttige personer, som bare trak gager
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 177 1905)
  • Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger I 18