Det Norske Akademis Ordbok

dekret

dekret 
substantiv
BØYNINGet; dekretet, dekreter
UTTALE[dekre:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin decretum, perfektum partisipp i nøytrum av decernere 'treffe avgjørelse, bestemme'
BETYDNING OG BRUK
offentlig forordning
SITATER
  • [Napoleon] utstedte et decret, hvori han ophævede kammerne
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 419 1905)
  • jeg kunne noe av NS-Kulturministeriets dekret utenat
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)