dekret
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; dekretet, dekreter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dekretet
ubestemt form flertall
dekreter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekre:´t]
ETYMOLOGI
fra latin decretum, perfektum partisipp i nøytrum av decernere 'treffe avgjørelse, bestemme'
BETYDNING OG BRUK
offentlig forordning
SITATER
-
[Napoleon] utstedte et decret, hvori han ophævede kammerne
-
jeg kunne noe av NS-Kulturministeriets dekret utenat(Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)