defilé
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; defileet, defileer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
defileet
ubestemt form flertall
defileer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defile:´]
ETYMOLOGI
fra fransk défilé 'trang passasje, pass', substantivering
av perfektum partisipp av défiler 'marsjere på rekke'; jf. defilere
BETYDNING OG BRUK
særlig militærvesen
trang passasje, pass (hvor troppene må marsjere i smale
kolonner)
SITAT
-
trange defiléer