proklamasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; proklamasjonen, proklamasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
proklamasjonen
ubestemt form flertall
proklamasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proklamaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin proclamatio (genitiv proclamationis), verbalsubstantiv
til proclamare; se proklamere;
jf. tysk Proklamation, fransk og engelsk proclamation
BETYDNING OG BRUK
høytidelig, offentlig kunngjøring
| jf. proklamere
SITATER
-
grundlovens proklamation(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 413)
-
Napoleon sparede ikke paa høitravende proclamationer til det spanske folk
-
proklamasjonen av hans nyvunne kjærlighet til henne
-
[hundrevis] bøyde seg lydig for proklamasjoner om portforbud under unntakstilstanden(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)